Mental energi

Som alle andre slankere er jeg ekspert i faget. Den ting jeg ikke vet om mat, kosthold, trim, kalorier, dietter, karbohydrater, glykemisk indeks, fettprosent, BMI ... Ja, det er faktisk ikke verdt å vite. Som en svamp suger jeg til meg all informasjon - både nyttig og direkte idiotiske opplegg og jeg har konstant radaren ute etter en trylleformel som sier simsalabim! Og vips så er jeg der. Inntil jeg finner dette gullegget så lagres det mye kunnskap. Det meste er kjent stoff og snøen som falt i fjor, men i helga hørte/leste/så jeg en mann snakke om sitt liv nå etter å ha gått ned 30 kilo. Selvfølgelig en hyllest til hvor meget bedre alt var nå - det skulle vel bare mangle. Men oppi alle selvfølgeligheter nevnte han hvor meget bedre "mental energi" han hadde fått. Og den traff meg midt i magen .. For hvor mye tid og krefter bruker man ikke på å TENKE på disse kiloene som sitter der dag og natt til bry og bekymring? Hva skal jeg ha på meg som dekker magen? Er buksa der ubehaglig nå eller til å leve med? Hvor lenge er det til bikinisesongen? Skal jeg slanke meg i dag eller starte i morgen? Jeg er glad det ikke er mulig å telle tankene for jeg ville blitt skremt over hvor mye nettopp mental energi jeg spanderer på denne kroppen min. Trekke i trøya når jeg trener, kjenne lårene gnisse når jeg går på ski, føle ubehag når jeg pynter meg, seleksjon av klær som jeg ikke orker å gå med. Jeg kunne nevne i fleng.... Og så er det faktisk mulig å gjøre noe med! Det er hva som irriterer meg mest. Av alle ting man kan drømme om så er dette noe som her fullt ut gjennomførbart uten verken flaks eller spesielle evner. Å vinne i lotto er langt vanskeligere men føles til tider mer oppnåelig pussig nok.