Etter at jeg fikk meg en liten knockout fra siden i vinter har jeg vært over snittet interessert og engasjert i hva som gjør oss mennesker fornøyd og lykkelig. Det har vært krevende å stå i knestående og plukke opp selvfølelsen sin fra grusen, og i etterkant kan jeg best si at det har vært lærerrikt men dog en kunnskap jeg gjerne skulle vært forruten. Nå velger man vel helst ikke selv hvilke slag livet gir - og en må seile den båten man får utlevert som best man kan. Jeg er vel ikke helt kommet dit enda at jeg kan unne meg å være etterpåklok, men noen refleksjoner gjør man seg. Jeg har gått på kurs i høst - er midtveis nå - og i ferd med å lære å være en samtalepartner for mennesker som har det vanskelig. Kurset er givende, spennende og alt på en gang, jeg kunne sagt mye om det. Men på ett av emnene som omhandlet de vanskeligste sidene av å leve bet jeg meg merke i noe som ble sagt; Den sunne måten å komme seg ut av en krise eller vanskelig situasjon var som følger;- du skanner ditt erfaringsregister for å finne ut hva du har gjort før i tilsvarende situasjoner
- du søker støtte
- du setter deg nye mål
Hmm... rent personlig ble jeg litt fornøyd av å se dette. Jeg har lært veldig lite om slikt tidligere og handler mest ut av magefølelse og intuisjon. Det gjelder vel sannsynligvis de fleste av oss. Livets skole finner man neppe på et universitet. Men jeg kjente meg igjen her ja. I tillegg har jeg fulgt TV serien "Oppdrag lykke" på NRK. Episode fire handlet om å prøve noe nytt. For å være glad er det viktig at man lærer nye ting, utfordrer seg selv og utvider horisonten. I programmet ble deltakerne oppfordret til å prøve ut ting de lenge hadde drømt om å gjøre og erfare følelsen av å være i flyt når du gjør noe du liker. Jeg humret litt gjenkjennende her også.
Yoga startet jeg vel strengt tatt med før slaget traff. Men gjennom året har jeg uten tvil etablert en god vane som jeg trives med og gjør meg godt. Å bli en løper er ett lengre lerret å bleke. Jeg holder på og gir meg ikke, men kjenner at når høstmørket kryper innover en så frister det å trekke innendørs på mer komfortable treningstimer. Men årstidene skifter jo heldigvis. Kurset jeg har gått på i høst har vært utrolig givende og jeg er SÅ glad for at kom meg over dørstokken og tok sjansen. Det er krevende å utfordre seg selv og å møte livets skyggeside så direkte - men jeg er sikker på jeg vil trives som frivillig og vil oppleve det som meningsfylt og givende.
Mitt neste prosjekt er å ta mot til meg for å få innpass i et kor. Jeg har funnet ett jeg har planer om å kontakte, men vet at jeg må prøvesynge - og det skremmer meg litt. Jeg har verken erfaring eller kunnskap, men vet at jeg ikke har så allerverst stemme - og ikke minst er jeg villig til å lære. Hvor galt kan det gå? jeg kan neppe få annet enn ett nei ..
Så alt i alt er jeg vel godt på vei. Lykkelig er ett klissete ord synes jeg, men glad og fornøyd er ikke så verst det heller.
