Oppdatering uke 35

Jeg må vel skrible ned en ukesoppdatering før neste uke raser avgårde i samme slengen. Men uka forløp altså helt knirkefritt hva kommer til mat og trening. i tillegg bød den på noen fine sommerdager som førte til treningsturer i marka framfor studiotimer. Treningssenteret har kommet med en egen nettside for din personlige treningsstatistikk, og jeg er veldig svak for denslags. Konkurrerer best med meg selv osv. Men jeg er ikke mer fanatiker enn at jeg benytter meg av sommerdagene mens de er her.

Så hjalp det jo også på at helgen var fri for sosiale arrangementer og dermed blir det lettere å holde en smal sti. Synd men sant. Det er mye sosialt press rundt både spising og drikking, og det er nesten ikke til å begripe at man lar seg styre av dette til tross for moden alder. Kanskje man er for høflig? I morgen blant annet har jeg et sosialt dametreff hvor jeg vet rødvinsflaska står klar på bordet når jeg kommer. Sier man nei takk da? Er det OK å ta bare ett glass? Jeg kan nesten ikke kjøre heller siden det definitivt er gangavstand ... Sukk - ja. Har man ikke større problemer enn dette så er vel ikke verden så komplisert likevel. Og sånn som jeg prater ivei så er det kanskje ikke så merkbart hvor mye jeg drikker:-)

I dag igjen er det full sommer ute. DET er i allefall noe å glede seg over!

Kammerpiken

Høsten nærmer seg uomtvistelig, det er formelig så man ser sola henger lavere og lavere på himmelen - og da haster det litt med å gjøre seg ferdig med sommerlektyren. Boka om Mauds engelske kammerpike har jeg lenge planlagt å lese. Boka levde ikke helt opp til forventningene - jeg blir alltid så frustrert når jeg leser alle disse fantastiske uttalelsene med påfølgende terningskast 5 eller 6 når det ikke stemmer med min vurdering. Så også her, boka er endog dekorert med ett par av dem.

Men grei nok underholdning det synes jeg den er, og det at historien er sann gjør den straks mer interessant. Fortellingen dreier seg om  Hilda Cooper som kommer til Oslo som ung pike fra England for å arbeide som påklederse for Dronning Maud. Hilda gifter seg aldri, men bor på slottet fram til sin død på 90 tallet. Som alltid synes jeg det er artig å lese om vår nære fortid, men skulle ønske at boka gikk litt grundigere til verks. Jeg opplevere den som litt overfladisk og enkel. Muligens er forfatteren redd for å male med for bred pensel når boka baserer seg på samtaler med mennesker som kjente Hilda Cooper, det blir bare spekulasjoner fra min side. Men for meg blir protrettet av damen for pent og pyntelig til at det blir helt troverdig.

Jeg ville vel landet på en firer om jeg skulle kastet terning, men det er nå altså ikke mitt lodd.

Ett kilo er nok

Ett kilo er borte og jeg merker det godt. Buksa sitter løsere, lårene gnisser ikke fullt så mye (elegant formulert!) og jeg ser at magen har fått litt strammere "look". Tenk at ett kilo kan utgjøre slik forskjell?

For om jeg iløpet av en sommerfeire har lagt på meg en kilo så ser jeg det som en seier. Ikke mer? Det har da ikke så mye å si .... Så kommer det ett kilo i jula, ett halvt som snek seg på uten at jeg merket det i påska og vips så er det sommer igjen. Ett kilo og ett kilo og ett kilo og ett kilo ... Det blir fort mange det.

Ett kilo er altså ikke så mye, men kan også være mer enn nok. Forstå det den som kan ...

Oppdatering uke 34

Uka har (som vanlig) rast av gårde. Og best av alt var at man fikk en liten minisommer på slutten. To dager fri pga stengt SFO og med full sol gjør at man nesten glemmer alle de hustrige dagene som er passert. Bare nesten .....

God tid og fine dager gir utmerket utslag på treningsfronten. Jeg er virkelig igang og kjenner hvor godt det gjør. Keep up the god work! Men er samtidig smertelig klar over hvor ferskvare dette er og hvor raskt man kan ramle av den fine trenden. Derfor; fullt fokus framover. Og en løsning jeg har funnet ut fungerer er å ta en planleggingsrunde på søndag. Hvilke dager får jeg til hva i kommende uke ut fra ungers aktiviteter, bedre halvdels arbeidsplan og egne avtaler. Det funker.

Når det kommer til mat så er jeg todelt fornøyd. Sånn til hverdags går det på skinner. Planlegging er nøkkelordet også her. Å ha i skap og skuffer det man trenger og ikke måtte ty til kjappe nødløsninger. Men mat er også sosialt, og den biten er ett større kapittel. I forrige uke var jeg på syforening på torsdag med påfølgende kaffe og noe attåt. Fredag er det ørlite fredagskos, lørdag er jo gudskjelovkelden og søndag må man vel ha dessert? Det blir fire dager med kos det. En behøver ikke engang å være god til å regne for å finne ut det. Jeg forsøker å kompensere med å trene .. men du verden. Hvor lenge skal man løpe?

Jeg innser at nå når trening og hervdagsmat er på plass så er det på tide å se på sosiale vaner og uvaner. Det får bli ukens utfordring. I morgen er det syforening igjen - alle damer med respekt for seg selv er vel med i to? Plutselig er det fredag og så er vi igang igjen.

Livet er en fest:-)

Reisen hjem

Dette ble sommerens bok. Sterk, varm, rørende og spennende - alt på engang. Historien handler om 5 åringen Sharla som blir forlatt av sin mor hos Addy på 70 år. Addy er ensom og ved dårlig helse - men med en brokete og fargerik fortid og et varmt og klokt hjerte. Ettersom forholdet mellom Addy og Sharla utvikles, vender fortellingen stadig bakover i tid og gir oss ett innblikk i Addy sin barndom, som gravid 15 åring og videre inn i ett turbulent voksen liv.


Fortellingen byr på stadige overraskelser og er aldri i nærhete av klisjeer eller klissete kjærlighet. Dette er usminketl virkelighet for ei svart jente på 30 tallet i USA og så godt skrevet at man føler man faktisk har vært der.

Dette er ei bok jeg kan komme til å plukke fram og lese omigjen om noen år. Det er ikke mange jeg plasserer i den kategorien.

Madame Pompadour

Sommerlesingen under plommetreet fortsatte med en ny favorittforfatter; nemlig svenske Herman Lindqvist. Forfattere som gjør historie så festlig er en ren gave til oss som er veldig interessert, men desverre valgte helt andre retninger da vi skulle "skoleres". Bokens hovedperson er Jeanne Poisson som blir Ludvik den 15. offisielle elskerinne og etterhvert en så kjent og markant person at hun i praksis styrer Frankrike. Ikke verst til å være en pike fra borgerklassen .. Å ha elskerinner var nemlig helt i orden, men de måtte ha blått blod i årene. Men konger (på denne tiden i allefall) har en tendens til å få det som de vil, så Jeanne taes inn i varmen og stiger raskt i de adelige grader og blir etterhvert kjent som Madame Pompadour - en dame med usedvanlig stor innflytelse.

Det er som sagt festlig lesing, og der man sitter i sommervarmen under plommetreet kan man jo ikke unngå å tenke på hvor godt vi har det i dag. 1700 tallets hygiene og sanitære forhold er sannelig ikke noe å trakte etter. For ikke å snakke om helsevesen. Årelating og brekkmiddel så ut til å være løsningen på det meste, og sjansen for å overleve var knapp. Nei, takke meg til en varm dusj, vannklosset og andre faciliteter vi tar for gitt. Men jeg gleder meg allerede til neste bok av samme forfatter. Napoleon tror jeg det blir.

Oppdatering uke 33

Så var det mandag igjen. Etter den første helgen med virkelig sommer og sol - føles det som i allefall. Det er mulig hukommelsen svikter en smule, men oppi alle lavtrykk og nordavind fra alle kanter har det vært lite behov for solfaktor for å si det sånn. Jeg er fornøyd med både vekt, treningsinnsats og matrutiner i uka som har gått. Det er alltid hard arbeid å komme i normal gjenge igjen etter ferielatskap - og det var jo nettopp latskap det ble for min del - mer enn hva godt er.

Siden helga ble så fin har jeg prioritert å bevege meg utendør. Lørdag ble det en 10 km runde i marka - men jeg greier utrolig nok ikke å "ta meg sammen" til annet enn å gå - ikke vekselvis løpe og gå som jeg har hatt intensjoner om lenge. Jeg skjønner ikke helt hvorfor, men det blir slik hver gang. Det er så deilig å bare lange ut og la tankene fly. Når jeg bestemmer meg for å løpe så tenker jeg bare på at dette er pyton ..  På søndag hadde jeg litt midre tid til rådighet og tok en kortere variant. Gå 2 km - løpe opp, gå ned en bakke 4 ganger - lett jogg tilbake. Her får jeg pussig nok til å løpe, men det skyldes muligens at tilbaketuren foregår i lett nedoverbakke.

Men noe forbedringspotensiale må man jo ha. Og jeg innser at om vektnedgangen skal fortsette i samme takt så må kosefaktoren i helgene holdes i sjakk samtidig som at treningsintensiteten holdes oppe. Det er ikke bare i OL det er små marginer for å si det sånn ..Det er innmari lett å bruke trening som unnskyldning for ett ekstra glass vin eller sjokolade. Og ett halvt kilo vektnedgang pr uke bør det være for å få til noe progresjon.

Sommeren uten menn

Jeg har ikke oppdatert noen av sommerens leseopplevelser, og hva passer vel bedre på en svært regntung august dag enn å mimre over boka jeg leste sittende i skyggen av ett plommetre. Det er ikke mye behov for skygge idag for å si det sånn .. Men boka passet godt til late og varme sommerdager. Man kan bli litt lurt av forfatterens norskklingende navn, men Siri Hustvedt er norskættet amerikaner og og handlingen foregår i Minnesota. Romanens hovedperson er Mia som i voksne alder opplever at mannen ønsker seg pause i ekteskapet. Pausen viser seg å være en langt yngre og attraktiv dame. Mia får først ett sammenbrudd, deretter reiser hun hjem til sim mor og tilbringer sommeren der. Tiden alene på hjemlige trakter i Minnesota bringer henne sammen med ulike kvinneskjebner, både eldre og helt unge tenåringsjenter. Historien gir ett fint og troverdig innblikk i ulike kvinneroller og -skjebner og nerven i boka ligger vel i spenningen om historien til slutt ender i gjenforening av mann og kone. Kan man tilgi utroskap? Litt forutsigbar muligens, men ikke for klissete og fungerer godt som lett sommerunderholdning for min del.

Visualisering

Jeg har engang lært at for å nå sine mål så er det en effektiv teknikk å visualisere resultatet. Man skal rett og slett kunne tenke seg slank .. For min del er det vel nærmest motsatt. Inni hodet mitt har jeg ett bilde av meg selv slik jeg ønsker å være. Verken mager eller Hollywood slank, men en akkurat passe veltrimmet dame med hofter og lår. Jeg unngår elegant helfigurspeil, fotografi av meg selv og andre håndfaste og visuelle bevis på de faktiske forhold. Men innimellom kan ikke virkeligheten unngås. I treningssalen er det umulig å være SÅ nærsynt at man ikke ser omrisset av en altfor stor kropp i speilet der framme, og speilbildet i ett utstillingsvindu har flere ganger gjort at hjertet gjør ett hopp. Er dette meg?

For det er så lett å lure seg selv. Jeg er "velsignet" med en nokså velproporsjonert kropp og er heldig stillet med ekstrakiloene på de riktige stedene. Men dermed kan man også lettere late som at de ikke er der. Det er da ikke SÅ ille liksom. Men når man svever 165 cm over bakken er det vanskelig å rettferdiggjøre at man faretruende nærmer seg 90 kilo. Jeg har over tid greid å jobbe meg ut av å være opphengt i tall - 54 kilo er liksom ikke målet lengre slik det var for mange år siden da man sammenlignet seg med venninner. Men jeg må innrømme at å nærme seg 90 gjør inntrykk. Det er så farlig med disse små kiloene som kommer smått om senn. Man venner seg til dem ett for ett og justerer forventningene til seg selv. Men det er da ikke slik jeg egentlig er? Jeg ønsker en passelig, vel fungerende og sunn kropp som duger til fysisk aktivitet, hverdagslige gjøremål og som ser OK ut med passende klær til.

På trening i går kjente jeg at terskelen virkelig var passert for disse kriteriene. Det er tungt å drasse på alle disse kiloene, både rumpe og lår er i veien for å kunne utføre øvelsene maksimalt - og som sagt - i speilet der framme ser jeg en helt annen person enn den damen jeg ser i mitt eget hodet. Forfengelig eller ikke - jeg ønsker jo egentlig bare å være en brukbar utgave av meg selv og at bilde inni og utenfor hodet skal stemme overens.

Kan det være for mye forlangt?

Ny start

Egentlig er jeg veldig lite begeistret for såkalte nye begynnelser. I bunn og grunn har jeg de siste årene jobbet temmlig hardt for nettopp å unngå alle disse stoppene og startene og på'n igjen slankekurene. Jeg er ganske sikker på at mange av mine overvektige kilo kommer av den overspisingen man foretar på søndag i påvente av hvor utrolig "flink" man skal bli på mandag ... Eller etter jul. når bare ferien er over, fødsel er tilbakelagt.. you name it. Mitt overodnede mål har vært å ha det bra på det jevne og å unngå overspising og nye starter. Og på mange måter har jeg greid det ganske bra, det er mange uvaner som er plukket vekk og feil tankegang som er feid av banen. Men ferien som jeg nå er i ferd med å avslutte er jeg i sannhetens navn ikke fornøyd med. At jeg har lagt på meg ett par kilo kan jeg sagtens leve med. Jeg har ikke veid meg men kjenner at noe har skjedd.. Men det verste er at jeg har mistet treningsgleden i all ferielatskapen! Det burde vel vært omvendt? Med sommer og sol og god tid skulle det da trenes og beveges MER? Uten sammenlignng forøvrig føler jeg meg litt som de norske håndballjentene - jeg var jo så god! Og i så utrolig fint driv!

Så derfor må jeg ty til en ny begynnelse. Ned i kjelleren og starte på ny frisk. Det er god drahjelp i å komme tilbake til hverdagsrutiner. Surfe litt rundt på nettsiden til treningsstudioet og studere høstens timeplan. Laste ned ny og treningsvennlig musikk på Ipod'en. Kjøpe litt nytt treningstøy. Blåbær til dessert istedet for sjokolade. Og ikke minst fiskekaker til middag. I tillegg er jeg på stadig jakt etter tips om proteinrik frokost. Det må da finnes annet enn cottage cheese? Eller kanskje den kan brukes på andre måter. For en som motstebende har vedgått at å kutte karbohydrater har noe for seg er det jo litt nytt og uvant dette med å kutte ut havregrøt til frokost - som jeg har spist daglig i mange år. Men jeg må faktisk innrømme at mettetsføleslen blir både bedre og varer lengre med proteiner. Man er aldri for gammel til å lære noe nytt - phu ...