Å prøve noe nytt

Jeg har lenge hatt i tankene at jeg skulle forsøke meg på yoga. Jeg vet ikke helt hvorfor, og ikke har jeg visst så mye om det heller. Muligens henger det sammen med at årene ruller på, kroppen blir merkbart stivere og ikke fullt så spenstig som man kunne huske at den engang var. Her omdagen fikk jeg "ånden over meg" og iverksatte planen. Nettopp denne kvelden var det selvsagt ingen begynnertimer å hive seg utpå så litt nølende rotet jeg meg inn på en klasse for viderekommende. Overmot kanskje? Men jeg drev jo tross alt mye med dans og ballett da jeg var ung... Jeg var tidlig ute og henvendte meg til to ungjenter som satt og pratet inne i salen. Om de trodde dette var overkommelig for en nybegynner? "Å jada!" Forsikret de. " Det kommer mest an på instruktøren egentlig, og hun vi skal ha i dag er kjempeflink - så dette vil gå supert!" Lettere beroliget rullet jeg ut matta, tok av meg sokkene (fordi alle andre gjorde det) og satte meg rolig ned i noe jeg etterhvert skulle lære var en skredderstilling. Lotus (som på illustrasjonen) er for viderekommende.

Så kom instruktøren, lyset gikk av, stearinlysene på og musikken må jeg si var i enorm kontrast til spinningsalen vegg i vegg. (Underlig nok hørte vi ikke noe av det, fantastisk hva lydisolering kan gjøre..)  Dermed var vi igang. Det gikk bra, jeg kom meg igjennom det og likte det faktisk veldig godt. Men litt uti timen må jeg si at jeg lurte på om jeg ikke hadde kommet til Sirkus Arnardo .. Hvordan i allverden får de det til? .. Men jeg gikk ut av timen med en veldig god følelse - god og varm både i kropp og sjel. Dette skal jeg virkelig videreføre. Så lærer jeg sikkert etterhvert; hund som ser ned, solhilsen, kriger med tvist. Du skal se jeg får jobbtilbud fra Arnardo med tiden:-)

Status uke 39

Ugh.. mandag er alltid en litt ugrei dag og denne står ikke tilbake for noen. Helga har blitt brukt til festlige utskeielser og det tar på for et kvinnemenneske midt i livet.. Men da jeg satt som mest uggen på sofaen i går kunne jeg ikke annet enn flire for meg selv av artighetene kvelden før, og konklusjonen er at det var vel anvendt tid og overskudd. Men noen boost for trening og vekt er det dog ikke .. Erfaringsmessig kommer bivirkningene av en sådann helg som en bumerang i bakhodet ei stund etterpå, så jeg frykter uka som kommer ..

Men uka forut for lørdag har vært helt upåklagelig. Så lenge hverdagen går på det jevne så greier jeg fint å gjennomføre fire treningsøkter i den variasjonen jeg har satt meg fore. Søndag er en fin fin planleggingsdag og Iphonen har nærmest blitt min beste venn. Hvordan greide jeg meg før?

Status 38

Stemninga i dag er god. Selv om det er ytterst barnslig å bry seg om disse tallene på vektan - som faktisk bare er ett tall, så gir det en veldig god følelse å visuelt se at innsatsen betaler seg. Begynnelsen på uka ble fabelaktig når det gjelder trening  - så dabbet det litt utover da familielogistikk og forpliktelser tok meg i den grad at det fysiske endte i ren rekreasjonsturer i marka.

Ny uke og nye sjanser. Nå gjelder det å holde stand slik at jeg kommer meg ned på den litt gode siden av 80 tallet. Uansett hvordan jeg snur og vender på det så er det ikke lurt å være over 85 kilo når man er 165 cm høy. Sakte men sikkert. Veien er målet. Det er mange floskler som passer her gitt ....

God mandag!

Et hav av valmuer

India på 1800 tallet; Mens de britiske koloniherrer tjener seg rike på opiumshandelen med Kina, tvinges bøndene til å dyrke opiumsvalmuer og sultes fra hus og hjem. I hjertet av denne romanen finner vi skipet "Ibis". Ombord knytter fattige kontraktsfestede arbeidere, mannskap, straffanger, og soldater sammen i et spesielt skjebnefelleskap på vei til det fjerne Mauritsius. Her er den bankrupte rajaen, den fattige enken som flyktet fra ektemannens likbål, den amerikanske sjømannen som må skjule sannheten om hvem han er og den unge, foreldreløse franske kvinnen som ikke lar seg styre av hva som sømmer seg for en pike.

Omtalen har jeg hentet fra baksiden av boken for her visste jeg sannelig ikke helt hva jeg skulle skrive. Kan hende er det en tilfeldighet, men alle bøker jeg har lest hentet fra Indiske miljøer er veldig detaljrike og med ett enormt persongalleri. Tenker da spesielt på "Balansekunst" og "Shantaram". Denne var vel kanskje noe dempet i forhold til de to jeg nevnte her, men her er mer enn nok å følge med på. I tillegg så må man jo holde orden på ord og uttrykk man aldri har hørt før.Jeg sliter noen ganger med å henge helt med og jeg synes vel heller ikke boka kan måle seg med f.eks "Balansekunst". Litt urettferdig sammenligning kanskje, siden den er min soleklare favoritt. Det som slår meg nok en gang i skildringer fra dette kontinentet er det ekstreme klasseskille og hvor lite verdt ett menneske kan være. Pisking og slåing og henging og brenning på bål ... Det er godt å bo i Norge og leve i vår tid gitt.

Nå har jeg faktisk ikke noe nytt å lese på, men det er svært lite jeg koser meg mer med enn å snuse på bøker i en bokhandle. Og i dag er det jo lørdag:-)

status uke 37

Nok ei uke tilbakelagt og jeg synes vel kanskje ikke dette prosjektet går så raskt akkurat... Men man skal jo helst se livets lyse side og på den absolutte plusslisten er treningsiver og treningsintensitet. Timene med PT i vår var absolutt verdt hver krone. Jeg har blitt mye flinkere til å trene hardere og mer effektivt, og dørstokkmila er redusert til null. Jeg gleder meg faktisk til hver økt og da er man jo der man skal være.

Og om jeg ikke ser allverden til resultater på vekta så merkes det utrolig godt på kroppen. Hvilken god følelse det er å å faktisk kjenne at man blir fastere, sterkere og mer bevegelig. Jeg skal ALDRI slutte å bevege meg! Jeg leste en kronikk i avisa forleden som gjorde inntrykk på meg. Skribenten hadde vært på foredrag med Yngvar Anderssen, kjent treningsmotivator fra NRK Puls. Budskapet hans denne gangen var å sette seg livstidsmål. Selv hadde han satt seg mål om at når han fylte 70 år skulle han fremdeles være istand til å løpe 10 km på en fastsatt tid og greie å løfte ett gitt antall kg. Jeg husker ikke de faktiske tall. Skribenten som forøvrig syntes Anderssen var en kjekk kar likte ikke dagens budskap noe særlig. Å ha glede av livet, kroppen og bevegelse var noe man skulle nyte hver dag. Framtiden er det ingen som kjenner, og å leve sunt er ingen garanti for å bli 70 år eller eldre for den saks skyld. Jeg er så enig så enig. Livet er NÅ det, og i dag skal jeg kose meg med sushi til lunsj!

fordi jeg fortjener det

Det er på dager som disse det er viktig å gjøre ett valg. Det er en typisk lørdag hvor jeg har sovet om ikke lenge så i allefall lenger, spist en hyggelig frokost, satt huset i helgemodus med ørlite vasking og hatt ei kjempefin treningsøkt. Dermed føler man seg fortjent til både dette og hint ..

Nå har jeg jobbet så hardt for å endre negative tankemønstre. Og i går var faktisk en seier. Jeg var på semniar på ett av byens beste hoteller som har blitt kåret til landets beste hotellfrokost mange år på rad. Da er det kjemgodt å erfare at man ikke går berserk i de herligste matretter. Jeg forsyner meg moderat med fisk og salat - topper det hele med litt karamellpudding og en god kopp kaffe fra barista baren. Det smakte kjempegodt, jeg forlot åstedet passe mett og med positive tanker i hodet om at hit kommer jeg sikkert tilbake en annen gang. Det er viktig å huske at det aldri er siste gangen man spiser god mat. Med mindre man er amerikans fange på death row .. men det er heldigvis fjernt fra vår virkelighet.

Men lørdagskvelden har jeg ikke helt kontroll på enda. For jeg kjenner at min umiddelbare følelse nå er at jeg fortjener ALT. Jeg koser meg hemningsløstt med ett glass vin mens jeg lager lørdagsmiddag. Og ett glass blir gjerne til flere. Så smaker det utrolig godt med ei skål med potetgull til rødvinen. Og etter en bedre middag smaker det ekstra godt med litt mørk sjokolade - og kanskje en ørliten konjakk også? Alt dette er jo vel og bra, men i sum blir det fort for mye ...

Jeg SKAL ned i vekt, jeg VIL ikke leve sånn lengre. Sakte men sikkert, litt etter litt - det gjelder bare å velge rett. Det fortjener jeg. Nemlig!

The Litigators

Høststormene rusker kraftig opp her nå, og det er på tide å bli ferdig med sommerlektyren slik at statistikken blir riktig. Boka "The Litigators" av John Grisham er for meg både typisk og utypisk. Jeg liker nemlig ikke krim. Jeg kan kose meg hemningsløst med en murstein av en roman, legge den fra meg når som helst - også midt i en setning - og kose meg videre på en annen dag. Med krimbøker blir jeg manisk. Jeg greier ikke å legge fra meg boka, og jeg jager på helt til jeg kommer på siste side og konklusjonen foreligger. Og så da? Så kommer tomhetsfølelsen og jeg kjenner meg litt snytt - var dette alt liksom?

Men av en eller annen grunn så har jeg alltid blitt fasinert av jus, rettsaker og advokatmiljø. Og Grisham er jo advokat selv og alle hans bøker (så vidt jeg vet i allefall) tar på en en eller annen måte utgangspunkt i rettsvesenet. Så også denne boka som handler om David Zinc som en dag får nok av karrierelivet i ett stort og prestisjefylt advokatkontor, går ut døra og etter litt omveier finner veien til et noe rufsete kontor ved navn Finley & Figg. Boka har alt du forventer av Grisham. Den er spennende med fargerikt persongalleri og den bygger seg langsomt opp til en stor sak hvor underdog møter storkarer.

Jeg leste den på engelsk for å terge meg sjøl litt og ja - jeg liker Grisham. Men jeg ble manisk denne gangen også, så det går nok en stund før jeg velger krimsjangeren igjen. Men det blir nok flere Grishambøker med tiden.

Det er nå det gjelder

Forrige uke ble en pauseknapp og det kom ikke helt uventet. Én reisedag og to seminardager gjør ikke akkurat underverker for den generelle formen, ei heller ett magert matinntak. Men alt i alt har jeg lyst til å gi meg selv ett klapp på skulderen. Det ER umåtelig fristende å kjøpe en trøstesjokolade når vekkerklokka ringer 0430 og man setter seg i bilen på vei til flyplassen mens morgentåka ligger to cm over veien. Men jeg gjorde ikke det, og det er jeg stolt av samtidig som jeg er veldig glad for at dette ikke er en øvelse jeg gjør i bøtter og spann. Å følge på med to stillesittende seminardager var jo heller ikke noe sjakktrekk.Jeg slapp unna wienerbrødene da .. Ser ut til at næringslivet etterhvert har skjønt at frukt er en bedre løsning og at et vanlig menneske ikke behøver mat én gang i timen.

Ei ukes pause er jo egentlig ingenting å snakke om - men det er fort gjort å ramle av lasset i farten. Man mister en automatisk motivasjon av å se at det nytter. Derfor er det nå det virkelig gjelder å holde fokus slik at pausen ikke blir permanent. En annen utfordring som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal håndtere er søvn. Jeg sover så dårlig fortiden at jeg våkner om morgenen helt utslitt - og for å være ærlig kjenner jeg meg helt agressiv innvendig. Ingen god følelse for å si det mildt. Jeg er normalt vant til å sove som en baby og skjønner nå hvor bortskjemt jeg har vært. Vel, det kom som kastet på meg - så da får jeg håpe at det forvinner like fort. Jeg skal donere min skjerv med blod på torsdag så jeg kan ikke hjelpe til med noen hvite piller heller ...

Vi får tro det kommer tider etter disse!

Kjøkkentimen

Tidene forandrer seg. Ikke alltid til det bedre, og kanskje ikke til det verre heller- bare anderledes. Å få to tenåringer i huset har medført nye frokostrutiner for vår del i allefall. I mange år har vi benket oss rundt kjøkkenbordet med lunkne rundstykker, O'boy og litt ekstra godt pålegg. Nå sitter jeg her alene gitt... tenåringer har visstnok ett enormt søvnbehov. Til tider på nivå av ett nyfødt barn har jeg inntrykk av. I allefall ser jeg ikke noe til dem før langt på dag. Mannen har seget litt etter. Ikke så fryktelig langt på dag, men som litt mer B-menneske enn meg så dryger det litt uti gårlystninga ja.

Så her sitter jeg alene da. Barne Tv'n går i en jevn dur på stua hvor Lillemor kroer seg under ett pledd og koser seg skikkelig. Og jeg koser meg faktisk jeg også! Kaffe på kanna, aviser jeg aldri fikk lest, PC'n, radioen, strikkinga og l a n g s o m tid:-) Slik fortæres helgefrokost fortiden.

 

Lunsj derimot - da kommer rundstykkene, tenåringer, støyen og O'boyen faktisk også. Tenåringer er ikke mye voksne gitt :-)