status uke 37

Nok ei uke tilbakelagt og jeg synes vel kanskje ikke dette prosjektet går så raskt akkurat... Men man skal jo helst se livets lyse side og på den absolutte plusslisten er treningsiver og treningsintensitet. Timene med PT i vår var absolutt verdt hver krone. Jeg har blitt mye flinkere til å trene hardere og mer effektivt, og dørstokkmila er redusert til null. Jeg gleder meg faktisk til hver økt og da er man jo der man skal være.

Og om jeg ikke ser allverden til resultater på vekta så merkes det utrolig godt på kroppen. Hvilken god følelse det er å å faktisk kjenne at man blir fastere, sterkere og mer bevegelig. Jeg skal ALDRI slutte å bevege meg! Jeg leste en kronikk i avisa forleden som gjorde inntrykk på meg. Skribenten hadde vært på foredrag med Yngvar Anderssen, kjent treningsmotivator fra NRK Puls. Budskapet hans denne gangen var å sette seg livstidsmål. Selv hadde han satt seg mål om at når han fylte 70 år skulle han fremdeles være istand til å løpe 10 km på en fastsatt tid og greie å løfte ett gitt antall kg. Jeg husker ikke de faktiske tall. Skribenten som forøvrig syntes Anderssen var en kjekk kar likte ikke dagens budskap noe særlig. Å ha glede av livet, kroppen og bevegelse var noe man skulle nyte hver dag. Framtiden er det ingen som kjenner, og å leve sunt er ingen garanti for å bli 70 år eller eldre for den saks skyld. Jeg er så enig så enig. Livet er NÅ det, og i dag skal jeg kose meg med sushi til lunsj!