Visuell vei mot målet ..

lørdag 15. mars 2014

Hvor lykkelig er det mulig å bli?

Man angrer sjelden på at man utfordrer seg selv. Om man intervjuer tilårskomne mennesker og spør om de angrer på noe i livet så får man ofte til svar at man angrer mer på det man IKKE gjorde enn de feil man måtte ha begått. Selv har jeg kastet meg ut i frivillig arbeid - en rolle jeg har tenkt på lenge og tok mot til meg for litt siden. Ett førti timers kurs om livets skyggesider har virkelig gjort noe med meg. Jeg har blant annet innsett den store forskjellen på sympati og empati. Synes man synd på mennesker gjør man dem mindre - og det vil man jo ikke. Jeg har lært - og erfart hvor fint det er å sette seg selv til side og åpne opp for andres historie. Og mest av alt ser man tilværelsen fra en helt ny vinkel. Hvor lykkelig er det mulig i bli? Jeg er i en for så vidt artig prosess med å modernisere ett noe slitent åttitalls kjøkken, og i den anledning blir man eksponert for en nærmest grenseløs lykke. Jeg skjønner jo at kjøkkenleverandørene ikke velger å presentere rotete kjøkken hvor potetmosen ligger klint utover gulvet og vinduene ikke tåler dagens lys. Men det må da være grenser?

For i en av katalogene holder det ikke med glansede kjøkken på størrelse med byens fotballstadion, vi blir til overmål invadert av innehavernes særdeles vellykkede privatliv. "Espen er glad i vin og ikke mindre enn tre vinskap sørger for at hvitvin, rødvin og champagne alltid har rett temperatur" (Med påfølgende bilde av Espen med ei vinflaske i hånda).Videre følger " Kim og Charlotte elsker å lage mat. De velger ut noen få gode råvarer og gjør dem om til autentiske retter" (hva er autentiske retter egentlig?) Og sånn går no dagan ... For hver ny kjøkkenmodell er det nye navn og en ny historie - det er faktisk ikke grenser for hvor hektisk liv de lever, hvor praktisk kjøkkenet må være siden det er selve HJERTET i huset - og en familie har til overmål så mange venner og er så glade i å lage mat til alle disse menneskene at de må ha TO kjøleskap.

Glansbildelykken slår imot en og det er vanskelig å unngå å sammenligne  med sitt eget hverdagsliv. Holder jeg mål? Det er krevende å være på topp og de fleste av oss greier ikke dette til enhver tid. Samtidig er det enda mer krevende å IKKE holde mål. Det er svært skambelagt å ikke framstå som travel, kompetent og i en hvirvelvind av sosial omgangskrets. Og om det ikke er ille nok å ikke være lykkelig så har man til overmål kun seg selv å takke. For hvor man enn snur seg blir man møtt av oppslag om hvordan man finner lykke på egen hånd. Egenutvikling og selvrealisering er tingen. Det må være gått av moten å stille opp for hverandre..

Nei - gi meg ett kjøleskap som bråker og har fullt av saftflasker og thermoser på toppen. De trekker IKK støv - bare så det er sagt. NOT!