Nå når vi akkurat hadde fått ett lynkjapt møte med våren så var vinteren tilbake på ett blunk. Akkurat som om DET var noen overraskelse:-) Men behøver alt å komme på én gang? Og når gubben ikke er hjemme og kan rydde unna? Jeg beordret 18 åringen ut med snøfreseren og det pussige er at mens rutinerte far bruker minst to timer på jobben så greier ungdommen å bli ferdig på ett kvarter. Men så er resultatet deretter .. Sukk! Jeg orker ikke mase. En må velge sine kamper med omhu. Selv fikk jeg meg en god runde på treningssenteret midt i beste sendetid for 3 mila. Så jeg så to tredjedeler av løpet mens jeg la avgårde på tredemølle og fikk meg ei real langkjøring mens jentene tok både sølv og gull. Det gir en utrolig god følelse å gjøre to ting samtidig og jeg savner virkelig disse langøktene nå når snøen stenger for de fine turene mine i terrenget rundt meg. Jeg er en ivrig nok skiløper, men skigåing krever adskillig mer administrasjon. Å gå/løpe ut i marka på sommersdag er så kjapt og enkelt og deilig og fabelaktig. Men det kommer en tid for det også. Jeg er nemlig en traver og ingen spurter. Topphastigheten er det nok dårlig med, men kjør meg langsomt opp i fart og jeg har utholdenhet som en gammel gråtass.
Svømming ble det i går også mens prinsessen var på kurs. Da var jeg så utladet etterpå at jeg sovnet fra hele fredagskvelden på TV. Litt irriterende i etterkant, men veldig deilig å våkne klokka sju i morges herlig utsove. Hver sin lyst selvsagt men jeg er ett uhelbredelig A-menneske og kan ikke få lovprist morgentimene nok. Ikke minst fordi da er huset stille og jeg har arenaen helt for seg selv. Med fem mennesker i huset er ikke ensomhet det som inntrer oftest. Heldigvis bør en vel legge til, jeg er glad jeg har familie. Men av og til er det utrolig godt å kun ha sine egne tanker å holde orden på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar