Angst for å bli sulten?

Litt usikker på hvilken diagnose jeg har .. men i allefall så er jeg livredd for å bli sulten! En skulle tro jeg bodde langt fra folkeskikken eller ikke har penger til mat. Kanskje har jeg opplevd hungersnød i ett tidligere liv? I allefall så inntar jeg mat som om det ikke var mer å få og lever som om min siste time var nær. Bevarers .. det er ingen nyhet. Been there, done that. Men jeg blir ikke mer beroliget at den grunn, tvertimot. Hvorfor kommer jeg i ett sådant modus? Nå jobber jeg hardt for å komme ut av en dårlig trend og vet utmerket godt at det eneste som hjelper er noen dager med beinhard måltidsdisiplin, kjøkkenskap tomme for fristelser og gode treningsøkter. Jeg startet i går med en lang skitur i det flotte været, fortsetter i dag med å gå til et møte jeg har på andre siden  av byen og så har jeg gjort en treningsavtale for i morgen. Premien i andre enden er at det faktisk føles mye bedre å være passe mett, en dør slett ikke av å være sulten innimellom - tvertimot så smaker maten MYE bedre når sulten har fått gjort sin inntreden. Og uomtvistelig så smaker den FØRSTE sjokoladebiten best. Ikke nummer 28, eller 93 eller 150 for den saks skyld. Og der har jeg en jobb å gjøre. VI hadde besøk på lørdag og kjøpte selvsagt inn litt ekstra av det meste. Så hadde gjestene også med seg "litt" ekstra til lørdagsgodt for store og små - dermed sitter vi med lager i bøtter og spann .. Skulle tro en greide å gjemme det til neste lørdag. I ett annet liv kanskje...