Det sitter mellom ørene

Jeg liker å lese lokalavisa når jeg er andre steder. På en svipptur utenbys kom jeg over denne artikkelen i Stavanger Aftenblad. Førstesideoppslag som omhandler mat, vekt og helse har en sterk tiltrekningskraft og normalt prøver jeg å stå i mot - fullt klar over at man innerst inne er ute etter The big quick fix. Den ene lille sannheten som gjør at man blir slank uten det minste anstrengelser. Not gonna happen - to bad.

Men dette var nyttig og interessant lesing siden det underbygger det jeg har ment i mange år - mat, vekt og fedme sitter mellom ørene. En kan diskutere lavkarbo, trening, dietter og gener så mye en vil - tror jeg. Til sjuende og sist så handler det om hva mat betyr for deg mentalt. Artikkelen kommer med sju klare råd som jeg tenkte å reflektere over. Det første virker dog banalt enkelt:

Råd 1:     Vær bevisst fordeler og gleder ved vektnedgang

Jeg kan jo knapt se noen ulemper i allefall. Bortsett fra at man i min alder kanskje polstrer bort noen rynker og kamuflerer hengepupper ...Men bortsett fra det så står fordelene i kø etter min mening

• En mer bevegelig kropp
• Mindre fare for vondt i knærne (som er i emninga allerede)
• Mer komfortabel med eget utseende
• Kan kjøpe klær etter smak, ikke kamuflasjeklær
• Kan kjøpe mer varige kostbare klær i en størrelse jeg forventer å ha framover
• Klesskapet kan bestå av klær i én størrelse, ikke skalalen fra pluss 20kg og nedover
• Kan glede meg til å gå på julebord siden jeg føler meg fin

Kommer ikke på mer i farten, men lista kunne vært tredobbel så lang er jeg sikker på. Jeg tror knapt jeg kan bli mer bevisst på fordelene enn jeg er i dag. Faktum er at jeg koser meg altfor mye med tanken på hvor deilig det skal bli NÅR jeg blir slank. Jeg kan da ikke fortsette å skyve "livet" forran meg på denne måten?