Visuell vei mot målet ..

lørdag 20. august 2011

Morgenstund osv ......


Jeg liker morgener. Selv gjennom en lang ferie har jeg ikke greit å tøye strikken til å sitte oppe litt lengre og sove "utpå". Jeg spretter opp som en irriterende energibunt i takt med sola (nesten) og faller ned som en bjørn altfor tidlig på kvelden. Så er det vel bare sånn det er. Frimorgener smaker jo ekstra godt etter ei arbeidsuke. En kommer ikke unna at de stjålne stundene er de beste - og dagens første kaffekopp smaker definitivt best. At huset er stille og jeg har alle tankene for meg selv er en ekstra bonus jeg sjelden er forunt.

Men i går oppdaget jeg smoothies. Man kan vel kanskje si det er lovlig sent å kalle det en oppdagelse, men jeg har i grunnen kun smakt dette litt tilfeldig og ikke helt fått sansen for det. Kanskje jeg ikke har vært så heldig med de jeg smakte? Men fredag ettermiddag har altså de siste årene vært tur/mosjon/skravle dag for min beste venninne og våre to yngste, jevngamle barn. Aktiviteten skifter med årstidene og nå på sommeren blir det gåtur for voksne og sykkel for de små med innlagt stopp på en fortauskafé ca halveis i løpet. Til nå har vi kjøpt oss kaffe i alle varianter - jeg har kun presskanne hjemme og liker å prøve andre smaker når jeg er ute. Men i går kjøpte kafé gjesten før meg i køen smoothies og dermed ble det altså ingen latte eller dets like denne fredagen. Herlighet hvor godt det smakte! Og vips hadde vi en ny og sunnere fredagsvane.

Bortsett fra å komme i god hverdagsrutine igjen så var det ett avisinnlegg i Aftenposten som har gjort mest inntrykk på meg denne uka. Jeg fant ikke selve innlegget på nett men denne relaterte artikkelen om medieoppslag vedrørende politiaksjonen på Utøya. Artikkelen som beveget meg var skrevet av far til Emil Okkenhaug og han satte ord på de tanker og følelser som jeg antar mange av oss tenker på om dagen. Hvor vondt må det være å lese alle sensasjonsoppslagene som forsøker å flytte ansvaret fra en ussel gjerningsmann til hjelpere som gjorde så godt de kunne i en vanvittig situasjon? At en far som nettopp har mistet det mest dyrebare han har greier å se det slik, formulere seg så godt og publisere dette er imponerende. Jeg undrer meg på hvorfor vi ikke gjorde det vi som er langt mindre berørt .. 

God lørdag!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar