Jeg har vært på todagers seminar. Akkurat så stillesittende som jeg fryktet og med overflod av mat i kjent stil. Man bruker opp alt mingle overskuddet man har samlet opp siden sist man var i samme situasjon og kjenner at tørrprat i grunnen er en kjedelig affære. Men så er det jo en grunn til at man likevel reiser. I tillegg til faglig påfyll får man sett andre steder, utvekslet erfaring med fagfolk i ulike posisjoner og gjort oppdagelser man ikke ville gjort i sin egen lille komfortsone på hjemmebane. Men denne gangen var det faktisk "krydder" innslagene som gjorde størst inntrykk. Muligens er jeg lettpåvirkelig for den slags siden mitt eget fag utvilsomt er kjent som tørt og kjedelig for folk flest. Men samma det - det er like inspirerende hver gang å høre på ildsjeler med god formidlingsevne som doserer om hårete mål, vilje og evne til å tenke nytt og hvordan vi ofte forbigår det opplagte. Ikke visste jeg at det tastaturet jeg akkurat nå skriver på (veldig fort også synes jeg selv) ble utviklet med hensyn til bokstavenes plassering for å unngå at metallarmene kolliderte om du skrev for fort på de hyppigst brukte bokstavene... Rart Apple ikke har tenkt på akkurat dét?
Så jeg sitter altså igjen med mange gode tanker om at bare jeg setter viljen til og bestemmer meg ordentlig - så kan tro flytte fjell. Tildels har man vel hørt det før om enn ikke så ildfult beskrevet. Tildels ved man at det ikke alltid stemmer med virkeligheten. Men det som stemmer aller best er at borte bra men hjemme best. Du verden hvor godt det er å være hjemme igjen:-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar