Vær, uvær og dårlig humør..

Da jeg kikka ut vinduet i morges så jeg et vinterlig landskap med lett snødryss. Innen vi kom oss over dørstokken var drysset gått over til tett snødrev - og ikke av det lette slaget. Tett i tett med regntunge snøfiller la seg på hodet, nakke, skuldre og alt som ellers stakk ut på kroppen. Siden jeg spaserer til jobb hver eneste dag har jeg ett vidt spekter av uteklær. Goretex, lange støvler, selskinnsko, sko med pigger, lang regnjakke, dunjakke .... velg og vrak. Men idag ble det altså helt feil og jeg ankom jobb som en dryppende våt kattunge. Finnes det egentlig noe mer yfyselig enn ei iskald, klissvåt  dongeribukse? Jeg alarmerte min sønn som var bak meg "i løypa" og han stakk handa inn i klesskapet og leverte meg ei tørr og ren dongeribukse. Desverre har han for lange hender for buksa ble tatt fra innerst i skapet og var av det slaget som passet for flere år siden.. Hvorfor lagerer jeg på disse egentlig. I håp om bedre tider? Men jeg ble i grunnen ikke i bedre humør av IKKE få på meg ei tørr og ren bukse som satt som ett skudd i forgangne tider. Hvor ble kroppen min av?

Sukk hjerte men brist ikke .. Søtsuget river og sliter i meg etter ei adventstid og jul med kos og hygge. Jeg jobber hardt med saken. Klok av skade og rik på erfaring vet jeg at eneste medisin mot søtsug er en hestekur på noen dager uten noe som helst innslag av det gode liv. Nå er huset tømt, jobben er fri for alle skåler og kjøleskapet inneholder kun salat og andre hverdagsvarer. Og en dårlig dag ble bittelitt bedre av at jeg stakk ut i lunsjen og kjøpte meg ei bukse på salg. Den er i allefall tørr. Og riktig størrelse. Enn så lenge ..