Tja.. så gikk januaren i år også. Kald og ugrei, en heller traurig backlash etter den sosiale lysfesten som jula er i all sin prakt. En gang for ikke altfor lenge siden stod vi i endeløse køer for å få levert selvangivelsen på nettopp denne dagen. Med så mange mål og ambisjoner som jeg har satt meg blir det en helt annen selvangivelse enn tørre ligningstall. For hvordan gikk det så med alt jeg bestemte meg for?
Siden en av mine mantra var å skryte mer av meg selv så får jeg ta det positive først. Jeg har virkelig vært flink til å trene! Tre ganger i uka på treningsstudio, ski i helgene og apostlenes hester til og fra jobb hver dag. Det kjennes utrolig godt å komme i en posisjon hvor trening og mosjon igjen er en naturlig del av hverdagen.
Men jeg brukte for lang tid av januar til å komme på plass i matveien igjen etter juleferien. Det skuffer meg litt siden jeg ikke syntes utskeielsene var så veldig stor. Men det viser bare hvor hårfin balansen er og hvor kort vei det er mellom måtehold og fråtsing. Jeg har nok gått ned det ene kiloet jeg satte meg som mål, men det hjelper ikke så mye siden det er det samme kiloet jeg gikk opp i desember. Here we go again ...
Men det eneste tåpelige er å gi opp. Februar er også en god måned og nå er jeg jo godt igang og slipper å sulle med det. Når jeg har greid å dra meg på trening klokka halv sju på morran i 10 kuldegrader så kan det i grunnen bare gå en vei etter det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar