Kjenn forskjell på sug, lyst på mat og reell sult

Dette var det femte rådet fra artikkelen jeg leste. Og aldri er det vel mer aktuelt enn akkurat nå når vi runder av ei høytid med mange utskeielser. Jeg har kommet meg relativt godt gjennom jula synes jeg - både med hensyn til trening og mat. Men når det kommer til sjokolade og rødvin så har jeg skeiet ut i bøtter og spann. Behovet for rødvin stopper heldigvis helt av seg selv - men sjokolade derimot .... Desverre feilberegnet jeg noe innmari og sitter igjen med ett altforstort lager i skuffer og skap. Og har jeg egentlig lyst på sjokolade? Nå har jeg en mistanke om at jeg ikke engang har det, men snoper "litt" hver dag etter middag fordi underbevisstheten min forteller meg at dette ER godt. Du MÅ bare ha det. Så lenge fristelsen ligger der så er jeg lett å overtale. Lurer på om det nytter å legge det i fryseren? Det beste er nok å få det ut av huset.

Men forøvrig så har jeg i grunnen jobbet lenge med råd nummer fem. Å skaffe seg en bevissthet rundt sult, higen etter noe å putte i munnen og mat som brukes både som trøst og belønning er ett kjempesvært tema som det kan sies og skrives mye om. Jeg er av den oppfatning at overvekt sitter aller mest mellom ørene og bittelitt i genene. Mye handler om ubevisste valg, dumme uvaner og feilslått kos. Men selv om det kan være enkelt å dosere om det så vet jeg utmerket godt at det er ikke gjort i en håndvending å rette opp inngrodde vaner og tankegang. For min del har det vært vellykket å gripe fatt i én ting av gangen og øve lenge på det før jeg tar fast i neste. Altså ett langt lerret å bleke men veldig verdifullt det når man står i andre enden å kikker seg tilbake.

Men sjokoladen, den herjer altså med meg enda ... Noen som vil ha?