Vi er kommet godt ut i januar, jula er definitivt bak oss men først NÅ føler jeg at jeg virkelig er back on track. Det er nesten litt skummelt å erkjenne hvor lite som skal til for å forstyrre godt innarbeide vaner. Man kan føle seg så sterkt og klar at man nesten fristes til å tro at intet kan rokke ved den gode følelsen av det smale liv. Så koser man seg glugg ihjel i ei uke og vips er oppoverbakken omtrent uoverkommelig og den lille djevelen på venstre skulder peprer deg med negative tanker. Klok av skade og uendelig rik på erfaring vet jeg at det eneste som nytter er å ikke gi seg. Følelsen kommer tilbake. Hold ut! Nå har jeg trent jevnt hele tiden, krampaktig holdt på gode matvaner og VET at resultatene må kommer. Sakte men sikkert forsvinner søtsuget og disse forvirrende meldingene fra venstre skulder om at du konstant bør jakte på en grunn til å kose deg med forbuden frukt. Nlå gjelder det bare å holde på de gode følelsene og holde trykket oppe slik at man faktisk går ned. Jeg trodde jeg var litt pinglete da jeg satte minus én kilo i måneden som mål, men iflg NRK sin guru i Puls så er det visstnok mye vanskeligere å gå ned 10 kg på ett år enn på ti uker. Og det er sikkert mye sant i det, for det blir lett til at man utsetter prosjektet. Tenker at det er ikke så farlig idag, jeg kan alltids være flink i morgen ... Hørt den før eller?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar