Vennskap, bekjentskap og ...??

Jeg føler meg priviligert som har en rekke mennesker rundt meg jeg er glad i og setter pris på. Mine barndomsvenninner fra første klasse møtes både jevnlig og hyppig - og selv om det snart nærmer seg førti år siden skolestart så blir vi visst aldri ferdig med å mimre og humre over den gang da .. Mine venninner fra mer nyere tid møtes også jevnlig til "sytrening" som min datter så fortreffelig kaller det. Jeg har ikke hatt hjerte til å rette benevnelsen til "syforening" for begge deler er nok like misvisende. Men jeg fikk ett ørlite forklaringsproblem da hun lurte på hvorfor jeg ikke skiftet til treningstøy før jeg dro?

I det siste har jeg begynt å undre meg over hvem som blir og hvem som fades ut? Ikke disse, det er jeg sikker på. Men alle menneskene som kommer inn i ditt liv av ymse årsaker. Med mine atten års fartstid som mor har jeg erfart at unger gir stort nettvert. I allefall om man engasjerer seg litt og åpner opp. Det har jeg gjort til fulle og ryggsekken er fylt til randen av gode minner, artige opplevelser og trivelige mennesker. Men hvor blir disse av når felleskapet forsvinner? Det har vært rart å erfare at mennesker man både traff og snakket sammen med flere ganger i uka og har sovet på luftmadrass på gulvet sammen med plutselig ikke er endel av tilværelsen lengre. Jeg var ikke helt forberedt på at når knutepunktet var borte så forsvant vi hver til vårt.

På skitur i går ble jeg sittende ved siden av ei dame da vi nøt en velfortjent pause på en av hyttene i Bymarka. Min datter veltet kaffekoppen hennes og dermed var praten i gang. Innen turen fortsatte visste jeg hvor hun bodde, alderen på hennes to sønner, hvor hun vokste opp og hvilke turpreferanser hun hadde. I tillegg utvekslet vi erfaringer med å lage egen taco i tråd med råd og oppskrift fra Trines Matblogg. Vi møtes mest sannsynlig aldri igjen, men øyeblikket var ikke mindre verdifullt av den grunn. Kanskje alle øvrige bekjentskaper er verdifulle på sitt vis de også - selv om de er midlertidige? Alt kan ikke vare evig .. Og neste helg blir det taco - uten poser og juks av noe slag!