Made from scratch

På midten av åttitallet en gang - altså i forrige århundre - så oppholdte jeg meg ett års tid i det store utland, nærmere bestemt USA. Med en oppvekst uten internett, youtube eller MTV var man ikke akkurat fjellstø i engelsk sånn helt uten videre, men et kom seg jo etterhvert. Ett utrykk som ble plukket opp temmelig kjapt var made from schratch. Husk; vi snakker om en tid da samtlige matvarebutikker i Norge lovpålagt stengte klokka 17 og allernådigst hadde "langåpent" på torsdag. Og melk var melk for å si det sånn. Fasinasjonen var enorm over å kunne kjøpe "groceries" midt på natta om så var og å kunne velge blant utallige brands innen samme vareslag. Litt for mange valg etter min smak kanskje ... Og utvalget var ikke minst megastort på alt som kunne lages fra pose. Da jeg og husets datter skulle lage sjokoladekake en dag så greide vi å ødelegge glasuren ved å tilsette for mye vann. Greia ble ei uhåndterlig suppe som best passet i utslagsvasken. Snørr og tårer oppstod - for hva skulle vi gjøre nå? Da undertegnede svingte seg med litt melis, smør og kakao ble det stående ovasjon fra hele husholdningen. Var det virkelig mulig?

Jeg hadde mange slike forunderlige episoder jeg skrev brev om hjem (sendt pr post ja) - og de hjemme humret og skrattet over dette forunderlige folket som visstnok ikke greide de enkleste ting. Men den som ler sist ler best .. Nå har jeg sannelig gått i samme fella selv! Som unger flest elsker også mine tacos og til tross for at vi voksne ikke akkurat slår stiften av lykke over denne matretten så står den på bordet som regel annenhver lørdag. Først i går kom jeg på den glupe idé - sterkt inspirert av Trines Matblogg at jeg kunne lage tacokrydderet selv og pensjonere posepulveret som jeg vet inneholder minst 30% salt, sukker og smaksforsterkere i bøtter og spann. Så enkelt, og SÅ mye bedre! Hvordan kunne jeg IKKE ha kommet på dette før?

Jeg var litt spent på ungenes reaskjon. De foretrekker jo tomatsuppe og potetstappe fra pose - underlig nok. Men min mellomste som er den største tacodiggeren her i huset ga tommel opp og hevdet at det smakte nøyaktig det samme. Et æresbevisning når det kommer fra ham. Så da så. Nå skal jeg ut og kjøpe glass for å oppevare krydderblandingen i. Og kjøper ett par ekstra i farten for å gi til ett par venninner. Bare sånn for å imponere mener jeg.