Skal - skal ikke ..

Treningssenteret har lagt ut et førjulstilbud om gavekort på tre timer med personlig trener til rabattert pris. I ettertid ser jeg at rabatten ikke akkurat slo i bakken, men markedsføringen virket den; jeg ble faktisk satt på en idé som har vært utenkelig tidligere. Men nå lider jeg valgets kvaler. For å kjøpe disse tre timene til meg selv kan jeg alltids gjøre, men det er jo meningsløst om jeg da ikke er villig til å fylle på med mer om dette fungerer. Og da snakker vi seriøse penger og ikke bare ett lite gavekort som jeg alltids kan rettferdiggjøre med fordijegfortjenerdet. Så jeg vet ikke hva jeg vil ....

   En bekjent av meg gjorde nettopp dette i fjor. Hun gikk ned 20 kilo og ble som ei helt ny dame. Men forutsetningene var litt annerledes. Hun gikk fra null i trening til full gass. Jeg mosjonerer mye - men jeg trener ikke. Jeg sakker på farten straks jeg får antydning til "blodsmak", og mine turer i skog og mark bærer vel mer preg av meditativ rekreasjon enn av trening.  Jeg liker min mosjonering og har ingen planer om å slutte med det, men har lenge hatt lyst til  å bli flinkere til å trene. En skitur på 3-4 timer har man ikke alltid tid til, men en 45 min løpetur er det vanskelig å forsvare at man ikke rekker. Samtidig er jeg usikker på om dette er noe jeg vil like. Kropp og overvekt er liksom privat. Orker jeg at en stram og veltrent "snørrunge" skal gi meg råd og dåd og stå på nakken på meg i 50 minutter? En av de tingene jeg virkelig liker med treningsstudio er nettopp dette at jeg er alene der - slipper å være sosial. Det har jeg så evig nok av i alle andre døgnets timer. Men så nærmer jeg meg 90 kilo. Det kan på ingen kreativ måte bortforklares eller rettferdiggjøres - det ER for mye, og jeg vil aldri slå meg ro med det. Det er med meg hele tiden og setter preg på alt jeg gjør. Skal da noe være uprøvd?

For hvorfor har jeg ikke greid å kvitte meg med vekt i høst? Det skønner jeg ikke selv siden alt har ligget til rette egentlig. Og da handler det om alle disse beslutningene som er så vanskelig å ta - man utsetter til i morgen den man ikke har så lyst til å gjøre nettopp i dag. Jeg koser meg med denne sjokoladen idag for i morgen ligger jo alt så meget bedre til rette for å avstå fra det jeg ellers har lyst på ..

Jeg tror jeg prøver jeg. Tre timer med en snørrunge må jeg da greie.