Blir det jul likevel?

I min oppvekst så ble hele huset systematisk rundvasket til jul. Min mor endevendte hele boligen og både tak, vegger, inni skap og alle kroker fikk gjennomgå med grønnsåpevann. Lampeskjermer ble lagt i bløt i ei bøtte, møbletrekk fikk en runde i vaskemaskinen og gulvtepper lå ute i snøen og ble banket etterhvert. Jeg kunne ikke fordra disse dagene da jeg kom hjem fra skolen og huset ikke var til å kjenne igjen med alle møblene dansende rund på gulvet.

Selv så gjør jeg ingenting av dette her. Huset mitt er dobbelt så stort og jeg er ute i fulltidsjobb. Hvordan skulle jeg rekke alt det? Jeg hadde vel egentlig ambisjoner om at novemeber skulle benyttes til noe skuring og vasking, men så gikk nå den måneden også. Nå har jeg feiret jul i eget hus i over tjue år, men enda henger følelsen av barndommen igjen. Blir det jul uten grønnsåpehus? Jeg jobber med å motarbeide følelsen av å mislykkes samtidig som jeg forsøker å finne ut hvilken standard jeg bør eller kan legge meg på. Hva er overkommelig? Eller nødvendig?

For mennesker er viktigst. Og én regel er ufravikelig; å stresse før jul er forbudt! Den leveregelen har jeg faktisk greid å etterleve i de siste årene. I år er jeg til alt overmål bedt bort på selveste julaften. Tenkt at jeg kan starte dagen med en løpetur for å skjerpe appetitten, se Tre nøtter til Askepott sammen med min datter for deretter i ro og mak pynte meg og gå bort til dekket bord.

Jeg har verdens beste svigerinne. Hurra!