All tankevirksomheten rundt hvorvidt jeg skulle gå igang med PT eller ikke satte meg på en idé som umiddelbart var latterlig lett å gjennomføre. Hvorfor har jeg ikke tenkt på det før egentlig? Jeg har ikke helt landet diskusjonen med meg selv om disse PT greiene enda - men én ting er klinkende klart; om jeg skal svinse rundt på ett treningssenter med en PT på slep (eller var det omvendt?) så skal det altså ikke skje i prime time på ettermiddagen med horder av tilskuere (som sannsynligvis ikke bryr seg). Det skal i såfall foregå i nattens mulm og mørke på morgenkvisten når 95% av befolkningen enda ikke har gnidd søvnen ut av øynene. Det var da jeg spurte meg selv hvorfor jeg ikke i første omgang planla ei ukentlig morgentrening før arbeidstid? Og hvorfor har jeg ikke tenkt på det før? Men svaret på det er vel at hverdagslivet etterhvert begynner å bli litt mer overkommelig. Større unger og mindre logistikk er ett enkelt regnestykke. Som sagt så gjort. Litt spent var jeg. Innvendinger når tanken flyktig har slått meg tidligere har vært at det er ett stress og styr å pakke alt som skal til. Gud bedre om du har glemt rent undertøy når du står der etter dusjen. Eller har med deg ei bukse som krever belte og beltet ligger igjen hjemme. Men jeg har bestemt meg for at sånt no blir en vane, og i en fei har jeg samlet toalettsaker som skal ligge fast i sekken.
Jeg husket ALT bortsett fra joggeskoene faktisk. Og greide å la være å bli irritert på meg selv da jeg fikk en ekstra strafferunde hjem for å hente de. Joggesko MÅ man jo ha. Og premien etterpå var ren lykke! Det var så deilig! Lite folk, rolig stemning og fri tilgang til alle tenkelige apparater. Så fikk jeg sett litt frokostTV mens jeg løp på mølla og sneik meg til noen minutter i badstua til slutt. Fantastisk! Så jeg lurer jo likevel bittelitt på hvorfor jeg ikke har gjort dette før ...
Men nå blir det i allefall en fast ukentlig avtale med meg selv som er plottet inn på min splitter nye iPhone. Me like!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar