Jeg velger i allefall å kalle dagen for det selv om den startet med ett ildrødt øye og en rundtur til fastlege, spesialist, apotek og en turnus med øyedråper fire ganger i timen. Hornhinnebetennelse er ikke til å spøke med, men siden jeg har vært gjennom dette tidligere så reagerte jeg straks denne gangen og slapp å lide meg gjennom en dag med lukkede øyne bakoverlent i sofaen. Litt vondt er det. Men ikke verre enn at jeg nyter et stille hus og uventede timer jeg kan tilbringe til hva som helst. Jeg er omtrent aldri hjemme alene og normalt står oppgaver i kø å venter på meg. Ikke så uvanlig for trebarnsmødre kanskje .. men derfor veldig kjærkomment med litt uventet fri. Så overser jeg at betennelsen vil straffe meg i lang tid. Når jeg er symptomfri får jeg nemlig likevel ikke bruke kontaktlinsene mine på mange uker. Buhu .. jeg orker ikke å tenke på det engang. Jeg kan ikke fordra briller! Enten så er de skitne, de gnager på nesen, klør bak ørene, de dugger når du går ut, faller av når du svetter på trening ... Ja, ja - i en global sammenheng er vel dette et mindre problem.
Men siden jeg slipper å holde øynene lukket så har jeg både lest avisa, sett formiddagsTV og ikke minst strikket votter. Jeg står på for harde livet nå siden strikkevotter er oppført som julegavealternativ på veldig mange av mine mottakere. Så får vi se til slutt hvor mange jeg må stryke pga tidsnød. Det er jo jul og vinter neste år også. Men om jeg fortsetter i denne farten så er jeg riktig godt i gang faktisk. Jeg mangler dog noen tommeltotter og må ta en ørliten dugnad på dem. Det er så kjedelig å strikke så smått! Men votter uten tommeltotter er dog noe ufullstendig.
Men først skal jeg lese litt. "The confession" av John Grisham. Skikkelig luksus å lese i dagslys i oppreist stilling for en som for det meste karrer seg til noen sider hver kveld i skinn av nattbordslampa.
God helg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar