Ting tar tid

Etter som årene passerer har man alltid den samme undringen på denne tiden av året; hvor ble vår barndomsjul av? Hvorfor kan man ikke gjenskape følelsen av å legge seg i rent (nystrøket) sengetøy, skinnende blanke vinduer, nytt hyllepapir i kjøkkenskapene og hele atmosfæren i huset er en blanding av grønnsåpe, granbar, skinnende sølvtøy og julepynt fra generasjoner tilbake. Alt var så ekte, så autentisk og ordentlig at man aldri stilte spørsmål til om det var godt nok. Det var perfekt!

 Jeg har konkludert med at denne følelsen kan kun gjenskapes om man ikke lager den selv - fordi den er en illusjon. Jeg vil uansett aldri nå min mor mer enn halvveis på leggen i renhold. Mamma var ekte husmor slik mødre var i sin tid. Huset ble snudd på hodet og vrengt fra innsiden og ut i grønnsåpe to ganger i året. Man stilte aldri spørsmål til om det var nødvendig. Jeg husker så godt de dagene jeg kom hjem fra skolen og alle dører var åpne for lufting, møblene levde sitt eget liv midt på gulvet og stua var naken uten bilder, lamper eller stæsj. Alt stæsjet lå nemlig og godtgjorde seg i ei bøtte med grønnsåpevann eller Bio-tex.

Det har tatt tid å frigjøre seg fra grønnsåpa. Å greie å tenke at julehøytiden blir akkurat passe perfekt
selv om det ikke er tellekant i klesskapet og at vi heller ikke i år tenkte på å trekke fram kjøleskapet for å vaske på baksiden. Kjøkkenet skal pusses opp til våren, så hva er vitsen? Det er andre ting som teller. Og i år er det nok en stol som står tom. En beskjeden og uselvisk besteforelder er gått ut av tiden og tomrommet er rungende. Vi har virkelig ingen å miste .. Så får vi finne nye tradisjoner og glede oss over gode minner og de fine tingen vi faktisk har i livet vårt. Kontrasten mellom en stille morgenstund med kaffe, lys og radio og stor ståhei med hele storfamilien forventningsfull rundt langbordet. Går man inn i jula med passe forventninger så er vel sjansen større for at opplevelsene blir god og nye minner er skapt. Akkurat passe perfekt.

Selv gleder jeg meg til at min yngste nevø skal åpne gaven vi kjøpte som en sånn tilleggsting for å løfte en kanskje litt kjedelig nattdraktpakke. Nemlig ett par irrgrønne tøfler formet som ett krokodille gap, når du går så løfter munnen seg i takt med skrittene dine. Totalt meningsløs og vi falt for dem både jeg og min datter. Litt fjas må man unne seg. I tillegg til alt det øvrige - fordi vi fortjener det!

GLEDELIG, FREDELIG OG AKKURAT PASSE GOD JUL!