Første arbeidsdag etter ferien ble jeg presentert for en utfordring som jeg helt umiddelbart stemplet som forrykt, men som etter litt tid i tenkeboksen ble så fristende at jeg - så langt - har sagt ett nølende ja. Jeg frykter litt at fristelsen er stor nå på grunn av det uforholdsmessig rause energilageret man har etter en lang og deilig sommer, det KAN muligens fortone seg litt annerledes når vi nærmer oss november, fulle arbeidsuker virker uendelige og høstmørket siger innover oss. Men det finner jeg ikke ut om jeg ikke prøver. Forutsetningene er vel heller underlige. Jeg liker virkelig ikke å løpe, jeg er minst 10 -15 kilo for tung og jeg har aldri vært i nærheten av å gjøre noe lignede før. Likevel har jeg altså sagt ja til å løpe halvmaraton i mars sammen en gjeng damer hvor jeg kjenner kun en, min kollega.
Som den utmerkede administrator hun er har hun samlet en bukett "jenter", opprettet egen facebook gruppe, plukket ut destinasjon og ikke minst egnede treningsprogram for oss som behøver et puff i baken og vel så det. Jeg valgte nivå 1; "For de som trenger å komme opp av sofaen". Det er jo ganske langt fra sannheten for min del, Men jeg har så stor psykisk sperre på å løpe at jeg tørr ikke annet enn å starte nederst. Første av i alt 30 treningsuker er tilbakelagt og jeg må innrømme at jeg knapt ble ordentlig svett av fire intervaller med fem min rask gange og to min løp i taletempo. Det tar seg sikkert opp. Pulsklokke er innkjøpt og jeg banner som en bryggesjauarbeider når jeg strever med å finne ut hvordan den virker. Men klare det skal jeg.
Hvorfor gjør jeg dette? Ikke for å puste Marit Bjørgen i nakken i alle fall. Men jeg har lenge hatt lyst til å gjennomføre en fysisk utfordring sammen med flere, jeg har også veldig lyst til å komme over komplekset med å løpe og ikke minst trenger jeg ett kraftig alibi for å kvitte meg med de 10-15 kiloene. For det må jeg, det er for tungt å drasse på alt dette om man skal komme noen vei.
Og som Pippi sa; "Dette har jeg ikke gjort før, så det klarer jeg sikkert" - Så får vi se om jeg er ei ekte Pippi jente eller ei.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar