The Litigators

Høststormene rusker kraftig opp her nå, og det er på tide å bli ferdig med sommerlektyren slik at statistikken blir riktig. Boka "The Litigators" av John Grisham er for meg både typisk og utypisk. Jeg liker nemlig ikke krim. Jeg kan kose meg hemningsløst med en murstein av en roman, legge den fra meg når som helst - også midt i en setning - og kose meg videre på en annen dag. Med krimbøker blir jeg manisk. Jeg greier ikke å legge fra meg boka, og jeg jager på helt til jeg kommer på siste side og konklusjonen foreligger. Og så da? Så kommer tomhetsfølelsen og jeg kjenner meg litt snytt - var dette alt liksom?

Men av en eller annen grunn så har jeg alltid blitt fasinert av jus, rettsaker og advokatmiljø. Og Grisham er jo advokat selv og alle hans bøker (så vidt jeg vet i allefall) tar på en en eller annen måte utgangspunkt i rettsvesenet. Så også denne boka som handler om David Zinc som en dag får nok av karrierelivet i ett stort og prestisjefylt advokatkontor, går ut døra og etter litt omveier finner veien til et noe rufsete kontor ved navn Finley & Figg. Boka har alt du forventer av Grisham. Den er spennende med fargerikt persongalleri og den bygger seg langsomt opp til en stor sak hvor underdog møter storkarer.

Jeg leste den på engelsk for å terge meg sjøl litt og ja - jeg liker Grisham. Men jeg ble manisk denne gangen også, så det går nok en stund før jeg velger krimsjangeren igjen. Men det blir nok flere Grishambøker med tiden.