Sommerlesingen under plommetreet fortsatte med en ny favorittforfatter; nemlig svenske Herman Lindqvist. Forfattere som gjør historie så festlig er en ren gave til oss som er veldig interessert, men desverre valgte helt andre retninger da vi skulle "skoleres". Bokens hovedperson er Jeanne Poisson som blir Ludvik den 15. offisielle elskerinne og etterhvert en så kjent og markant person at hun i praksis styrer Frankrike. Ikke verst til å være en pike fra borgerklassen .. Å ha elskerinner var nemlig helt i orden, men de måtte ha blått blod i årene. Men konger (på denne tiden i allefall) har en tendens til å få det som de vil, så Jeanne taes inn i varmen og stiger raskt i de adelige grader og blir etterhvert kjent som Madame Pompadour - en dame med usedvanlig stor innflytelse.
Det er som sagt festlig lesing, og der man sitter i sommervarmen under plommetreet kan man jo ikke unngå å tenke på hvor godt vi har det i dag. 1700 tallets hygiene og sanitære forhold er sannelig ikke noe å trakte etter. For ikke å snakke om helsevesen. Årelating og brekkmiddel så ut til å være løsningen på det meste, og sjansen for å overleve var knapp. Nei, takke meg til en varm dusj, vannklosset og andre faciliteter vi tar for gitt. Men jeg gleder meg allerede til neste bok av samme forfatter. Napoleon tror jeg det blir.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar