Kammerpiken

Høsten nærmer seg uomtvistelig, det er formelig så man ser sola henger lavere og lavere på himmelen - og da haster det litt med å gjøre seg ferdig med sommerlektyren. Boka om Mauds engelske kammerpike har jeg lenge planlagt å lese. Boka levde ikke helt opp til forventningene - jeg blir alltid så frustrert når jeg leser alle disse fantastiske uttalelsene med påfølgende terningskast 5 eller 6 når det ikke stemmer med min vurdering. Så også her, boka er endog dekorert med ett par av dem.

Men grei nok underholdning det synes jeg den er, og det at historien er sann gjør den straks mer interessant. Fortellingen dreier seg om  Hilda Cooper som kommer til Oslo som ung pike fra England for å arbeide som påklederse for Dronning Maud. Hilda gifter seg aldri, men bor på slottet fram til sin død på 90 tallet. Som alltid synes jeg det er artig å lese om vår nære fortid, men skulle ønske at boka gikk litt grundigere til verks. Jeg opplevere den som litt overfladisk og enkel. Muligens er forfatteren redd for å male med for bred pensel når boka baserer seg på samtaler med mennesker som kjente Hilda Cooper, det blir bare spekulasjoner fra min side. Men for meg blir protrettet av damen for pent og pyntelig til at det blir helt troverdig.

Jeg ville vel landet på en firer om jeg skulle kastet terning, men det er nå altså ikke mitt lodd.