Når prosjektet går så usedvanlig tregt har jeg ikke annet valg enn å plukke fram soldaten i meg. Denne standhaftige tinnsoldaten som holder ut samme hvilke utfordringer den møter. For nå har jeg virkelig vært flink og stått på så svetten siler. Selv om jeg egentlig misliker sterkt å bruke ordet "flink" i denne sammenheng. Flink pike syndromet har vel flere ulemper enn fordeler... Treninga går usedvanlig lett og er faktisk både lystbetont og artig - og når mannen plutselig gikk fra ukepenlder til hjemmeboende så åpnet det seg en verden av muligheter. Jeg kan faktisk trene omtrent når jeg vil! En merkelig følelse etter å ha vært styrt av unger og deres fritidstimeplan i mange år. Og når det er sagt - om vektnedgangen ikke akkurat slår ut på Richters skala så merkes det godt på kropp og klær. Styrketrening flere ganger i uka gjør underverker om ikke annet så føler jeg meg mye bedre og det er da langt bedre enn ingenting. Men det er all grunn til å reflektere litt også. Det er ikke sikkert motivajsonen holder så lenge om det fortsatt går så sakte nedover. Mitt langsiktige mål er riktignok langt der framme - kanskje neste år på denne tiden - men jeg har også kommende sommer som et viktig milepæl. Vi reiser langt og til varme strøk - og en kamuflasjesommerferie er ikke gøy - spesielt ikke når gradestokken viser over 30 varmegrader. Da er det bare umulig å kle bort bulker og valker og gjemme seg i stort og varmt tøy. Bikiniburka?Og siden vi i dag går inn i årets første vårmåned så er ikke sommeren så uoverkommelig langt unna. Om jeg skal få en fin sommerferie bør jeg ha kvittet meg med fem kilo før avreise. Skal jeg få til det så må jeg ha fokus på helgene. Tidligere erklærte mat- og treningsmål har egentlig falt på plass av seg selv med min nyvuinnet fritid - men kosefaktoren i helgene kan bli i overkant høy. Det får bli månedens utfordring i mars. Istedet for sjokolade og rødvin får en kose seg med at snøen forsvinner, sola titter fram og vårfølesen bobler ....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar