Billøs og rådløs ..

J

Jeg ville trodd at mangel på framkostmiddel førte til at man mosjonerte MER ikke mindre, men sukk .... Jeg går jo så mye likevel, at når bilen vår insisterer på å leve ett liv demontert på verksted så blir treningsintensitetet svarteper - jeg kommer meg rett og slett ingen steder. Jeg har alltid hevdet at vi bruker omtrent ikke bil men det er altså herved trukket tilbake. Vi kjører muligens ikke så LANGT men de små hyppige ærendene har vært nokså komplisert de siste dagene. Å handel mat til en husholdning på fem for eksempel, det er ikke rarer greien man får i en ryggsekk. Og inni bilen ligger selvsagt solbrillene når jeg trenger dem, skiene til junior som skal ha skidag på skolen og ymse andre småsaker man aldri hadde trodd man ville behøve. Men hvor lang tid tar det egentlig å sende en bildel i posten? Med røyksignal liksom? Sånn går no dagan.

Og det merkes umiddelbart på apetitten at forbruket er gått ned. Av gammel vane spiser man jo gjerne det samme som før og dermed går man rundt mer eller mindre småmett hele tiden. Jeg savner å være ordentlig skrubbsulten! Det er aldri mat smaker så godt som etter ei skikkelig god og lang  treningsøkt. Men man kommer sjelden langt med sutring, og delen MÅ jo dukke opp en dag. Og ikke minst må vel dette griseværet gi seg snart slik at det blir mulig å bevege seg utendørs om ikke annet. Synes vær burde vært kvoteregulert!