Jeg har bevisst ventet med å reflektere over det fjerde rådet fra artikkelen jeg leste. Det handler om målsetting og det er jo ofte noe man forbinder med overgangen til nytt år. Nå er det muligens litt ufint å snakke om nyttårsforsetter allerede fjerde juledag - det er enda mange timer igjen av det glade fråtseri - men for meg er det nyttig å drodle litt rundt det, tenke mye og forberede meg godt. Striskjorta og havrelefsa kommer fort nok. Råd nummer fire går slik: Sett opp realistiske mål for vektreduksjon og trening. Forstå forskjellen mellom prosessmål og resultatmål.
Sistnevnte er kanskje det som er vanskeligst. Jeg får alltid assosiasjoner til skihoppere når jeg tenker på prosessmål og resultatmål. Jeg er ikke det dugg interessert i skihopp, men noe for man jo med seg. Og at de prater om arbeidsoppgaver og spenst og sittestillinger har jeg erfart. De snakker ikke om hvor langt de skal hoppe .. Overført til mitt tema så må jo prossessmål vær det samme som konkrete mål for HVA man skal gjøre, mens resultatmål handler om hvor mange kilo nedgang innenfor hvilket tidsrom. Ganske enkelt i teorien - ikke fullt så enkelt i praksis. Men slik er det vel med det meste her i verden.
Min bearbeidelse av prosessmål har foregått i årevis føler jeg. Når jeg kaster ett blikk over skulderen så ser jeg at mye er oppnådd. Jeg har fått ett mye bedre forhold til mat, er mye mer strukturert i måltidsrutiner og strekker hverdagene lengre mens helgene blir kortere. Men mest arbeid og energi har jeg nok lagt i det som foregår inni hodet. Rett og slett å degradere viktigheten av mat. Gode måltider er selvfølgelig en viktig del av høytid og fest men det blir ikke dobbelt så godt av å spise dobbelt så mye. Tvert om. Et godt måltid smaker heller ikke noe videre om man ikke er sulten i forveien. Eller enda verre stappfull av sjokolade.
Som hjelp i prossessen så har jeg laget meg noen regler. Jeg holder jevnt på måltidsrytme alle ukens sju dager. Jeg spiser aldri søtt før etter middag. Jeg forsyner meg aldri to ganger. Jeg har absolutt aldri godsaker liggende i skuffer og skap. Jeg skulle virkelig ønske at jeg var så karakterfast at matskapene kunne fylles opp og jeg likevel avsto. Men jeg gidder ikke utsette meg for unødig fristelser. Det er så nok av dem likevel. Sakte men sikkert har det lyktes meg å endre mange uvaner. Det tar tid! Jeg overspiser aldri lengre men dyrker den gode følelsen av å være passe mett. Light brus drikkes i ørsmå mengder mens jeg tidligere kunne styrtdrikke to liter på en kveld.
Jo - jeg har kommet langt. Men har uansett disse ekstra kiloene som er til besvær. Mange oppfatter meg ikke som overvektig siden jeg bærer kiloene så "godt". De ligger pent og jevnt fordelt over hele kroppen og jeg har verken mage eller dobbelthake. Men de er der. Og 87 kilo på 165 cm er for mye samme hvordan man snur og vender på det. Det er tungt å drasse på, lite anvedelig for garderoben og står i veien for den jeg føler jeg egentlig er.
Jeg skal gruble litt til - så kommer konkrete mål.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar