Brudereisen

Denne boka skrevet av den nederlandske forfatteren Marieke van der Pol likte jeg svært godt. Historien handler i korte trekk om tre nederlandske ungjenter som ønsker seg bort fra etterkrigstidens Nederland og utvandrer til New Zealand. Ombord på det samme flyet møter de en mann som etterhvert som historien går binder deres skjebner og framtidige liv sammen.

Historien hopper litt fram og tilbake i tid og vi blir som tiden går også klokere på oppvekst og bakgrunn til disse tre damene. Jeg liker slik fortellerteknikk godt. Når jeg hadde lest ferdig siste side fikk jeg mest lyst til å lese begynnelsen om igjen for nå visste jeg jo så mye mer. I tillegg er jeg alltid nysgjerrig på bøker som har ett litt mer eksotisk bakteppe enn bakgården vi tumler i til daglig. Nå bar ikke boka voldsomt preg av å være fra New Zealand, litt sauehold og en vingård .. men forøvrig kunne nok bakteppet ha vært mange steder. Men den flyreisen som fant sted som ett kappløp skal visstnok være autentisk. Dummere blir man uansett ikke.

På det personlige plan representerer boka ett vemodig punktum. Det er den siste boka mamma og jeg har lest begge to. Nå fikk vi aldri diskutert den slik vi alltid gjorde, men jeg har hennes kommentarer i bakhodet når jeg leser. Og vet at hun har holdt i boka og lest de samme linjene som meg. Nå er året gått og vi har vært igjennom alle årstider, merkedager og høytider. Vemodig men sant. Sårt forblir det alltid. Kjærlighetsorg glemmes når ny forelskelse dukker opp - men man har bare én uerstattelig mamma.