Endelig fredag!

Så ble det jammen meg fredag denne uka og. Men hvor dagene siden mandag har blitt av er ikke lett å gjøre rede for.. Man føler seg godt voksne når man til det kjedsommelige plaprer om hvor fort tiden går. Derfor synes jeg det var en lettelse å lese en epistel om hvorfor tiden oppleves som kortere etterhvert som årene går. Det var i grunnen et nokså enkelt resonnement. For min datter på sju er ett år en sjuende del av hennes liv - for meg er det en førtifemdel. Nå er ikke jeg noe matematikk geni, men jeg skjønner tegninga. Altså; jeg tenker at jeg knapt rekker å snu meg så er vi midt i jula - mens hun kikker på meg som om jeg er fra mars når jeg påpeker at ting hun ønsker seg får hun sette på ønskelista til julenissen.

Men enn så lenge så koser vi oss med freddan og vårt faste "start på helgen" ritualet bading, svømming, badstu og den gode praten med verdens beste venninne. I tre år har vi holdt på med de søte små. Og de har gått fra "svaner" med strak hals, armringer OG badering til delfiner som er mer under enn over vann. Noe av æren får vi tilegne svømmeinstruktørene vi periodevis har benyttet oss av - men jammen har det vært verdt hver ei krone. Og når ungene er på kurs kan vi voksne godgjøre oss i badstua .... Me like!

Så ble ikke akkurat humøret dårligere av at husets yngste tenåring hadde mjuknet etter gårdagens knallharde konfrontasjon. Å si unnskyld er ikke enkelt, men jeg lever godt med tilbud om å lage middag og ett blidt fjes:-) Phu ... gi meg en haug med smårollinger framfor gjenstridige ungdommer. Men så vokser de vel til de også ... Som jeg forsøkte å nevne innledningsvis; Hvor ble tiden av? De var da vitterligen små søte gutter med bollekinn bare for litt siden?

God helg!