Ut på tur - aldri sur?



Sånn går no natta..



Jeg har vært på tur. En haug med unger, entusiastiske voksne, klasserom, luftmadrass og sovepose.. trenger jeg nevne mer? Det ER morsomt, det ER givende og VELDIG sosialt og alt det der... Men hvordan får folk til å sove under disse omstendighetene? Er jeg så sær, sart, gammel (stryk det som ikke passer) når jeg ikke får det til?

På en ordinær fredag spiser jeg middag rundt kl. 19, sullet litt rundt i hjemmeantrekket før jeg setter meg godt til rette i sofaen med TV som underholdning, noe rødt i glasset og strikking i full fart. Før klokka 23 er jeg så trøtt at jeg knapt greier å holde meg våken, langt mindre kreke meg opp trappa til 2. etasje hvor senga mi befinner seg. Å lese ett par sider i boka er ikke til å tenke på engang, vi snakker om total blackout i minst sju timer til jeg slår opp øynene rundt klokka sju, lister meg opp og nyter noen timer for meg selv i ett morgenstille hus før resten av familien siger etter og dagen begynner.

Denne fredagen stresset jeg hjem fra jobb, kastet i meg noe som lignet mat, hev to truser, en tannkost + litt til i en bag før jeg hastet rundt i nabolaget for å plukke opp flere deltakere innen vi legger av gårde mot destinasjonen. I bilen går skravla uavbrutt og jeg er PÅ hele tiden. Prater og ler mens jeg konsenterer meg om bilkjøring på kronglete landevei - lasten er dyrebar. Vel framme blir vi servert nygrilla kylling og ris hvor begge deler nok har blitt både grillet og kokt litt vel lenge. Så er det kaffe. Og enda mer kaffe. Vi prater og ler og jeg er PÅ hele tiden. Ytterst sosial og trivelig mens jeg pumper opp luftmadrasser, organiserer unger, rydder kjøkken - drikker kaffe. Prater og ler. Da klokka næmrer seg midnatt er alle unger i sine respektive soveposer og jeg som har frokostvakt påfølgende morgen finner det fornuftig å krype til køys. Luftmadrassen har siden jeg blåste den opp mistet betydelig luft og jeg tenker here we go again ... Been there done that. Jeg finner meg en sofa og konstaterer at om jeg ligger flatt på ryggen ute å bevege meg så vil nok dette gå tålelig bra. Med øyne som tekopper og ett indre turtall på godt over snittet  skal det altså soves. ZZZZzzzzzzzzz   Jeg kikket vel på klokka siste gang i halv to tiden og på streket 0600 våkna mobilen min til liv og fortalte meg at det var på tide å stå opp for morgenvakt og frokost. Say no more .. 

Jeg føler meg som en zombie påfølgende dag. Og forundres sterkt over de rundt meg som har hatt "hundvakta" på natta, sovet ett par timer etterpå og likevel framstår som sprudlende opplagt. Mens ungene er opptatt med sine gjøremål hiver de seg i treningstightsen og løper en tur. 

Hvor datt jeg av lasset?