Sola som snur..

Jeg liker ikke lyse sommer netter. Jeg er antakelig den eneste nordmannen som ikke hyller sommerens endeløse dagslys. I allefall er det som å banne i kjerka å si noe så uhørt ... Jeg synes det er veldig OK at det er mørkt når jeg skal sove. Enda bedre er det at det er mørkt i kveldinga slik at jeg med verdens beste samvittighet kan sette meg i sofaen, tenne ett stearinlys, slå på TV'n og runde av dagen med verdens beste samvittighet. Når dagslyset durer og går døgnet rundt så er det jo ikke mulig for en stakkar å slappe av ett sekund - det må jo nytes til fulle og man får verken rist eller ro før man har luket i bedd, gått tur i skogen, båret ut søpla, klippet gresset, vasket bilen .. ja hva som helst. Men i sofaen kan man ikke sette seg - definitivt. Jeg skjønner at disse begrensningene finnes for det meste i mitt eget hode - og å jogge i skogen klokka elleve om kvelden kommer jeg definitivt ikke til å gjøre uansett.

Men NÅ er det perfekt. Dagen overgir seg til kveldsmørket akkurat når jeg føler for å innta sofaen, jeg slipper å bruke mine lystette rullegardiner for å få sove om natta - og når det nærmer seg tiden for vekkeklokka sin misjon så tar sola over for nattemørket og bringer oss gradvis og skånsomt inn i dagen. Kunne det bare stanse her.. Men neida. Nå skal den liksom forsvinne mer og mer og overlate oss til stearinlys døgnet rund etterhvert. Det er ikke helt bra det heller. Men faktisk er jeg så rar at jeg liker det bedre enn lyse sommernetter. Jeg VET jeg banner i kjerka. Men faktisk har jeg opplevd å møte mennesker som føler som meg. Vi tør bare ikke si det høyt - for lyse sommernetter SKAL man elske!