Flashback

Det som i utgangspunktet skulle være en kjapp titt i boligvedlegget til gårsdagens avis - nærmest av kjedsomhet - viste seg å bli en runde med nostalgisk tilbakeblikk til svunnen tid. En helsides annonse umulig å overse viste barndomshjemmet til min mann. Mine svigerforeldre solgte huset for noen få år tilbake og gjorde som så mange andre gjør når alder og helse innhenter en; byttet ut snømåking, maling og vedlikehold med en lettstelt leilighet og parkeringsplass i kjelleren. De som kjøpte huset den gangen har åpenbart brukt tiden godt for boligen framstod som nyrenovert fra topp til tå og jeg kan ikke annet enn vurdere den som griselekker. Nå har de nye eierne altså av en eller annen grunn funnet tiden inne til å flytte på seg igjen og min svigerfar er oppskjørtet både over omløpshastighet (kan det være nødvendig å skifte hus like ofte som andre skifter skjorte?), opppussingsgrad (standarden var det god fra før?), og ikke minst pris (grådig!!). Hva min svigermor ville tenkt tør jeg ikke engang tenke på - jeg er glad annonsen kom etter hennes tid.

Vi som har levd én generasjon kortere ble derimot begeistret over lyse farger, lekkert kjøkken og kreative planløsninger - men jeg skjønner såpass at ting nok kan fortone seg anderledes om ett par tiår. Minner setter seg fort i veggene for å si det sånn. Og da mamma plutselig gikk bort i fjor høst så kom det som kastet på meg at en dag er ikke mitt barndomshjem der heller. Mine foreldre har bodd i samme bolig siden tidlig på sekstitallet, jeg bodde der og ingen andre steder gjennom hele oppveksten, og ting ser mer eller mindre akkurat ut slik det gjorde da jeg flyttet hjemmefra. Jeg husker da vi fikk lagt asfalt rundt huset, jeg var med da vi hentet det som nå er stolte store bjørketrær. Den gangen på syttitallet var de pjuskete busker .. Hvor er tiden og dagene blitt av?