The Litigators

Høststormene rusker kraftig opp her nå, og det er på tide å bli ferdig med sommerlektyren slik at statistikken blir riktig. Boka "The Litigators" av John Grisham er for meg både typisk og utypisk. Jeg liker nemlig ikke krim. Jeg kan kose meg hemningsløst med en murstein av en roman, legge den fra meg når som helst - også midt i en setning - og kose meg videre på en annen dag. Med krimbøker blir jeg manisk. Jeg greier ikke å legge fra meg boka, og jeg jager på helt til jeg kommer på siste side og konklusjonen foreligger. Og så da? Så kommer tomhetsfølelsen og jeg kjenner meg litt snytt - var dette alt liksom?

Men av en eller annen grunn så har jeg alltid blitt fasinert av jus, rettsaker og advokatmiljø. Og Grisham er jo advokat selv og alle hans bøker (så vidt jeg vet i allefall) tar på en en eller annen måte utgangspunkt i rettsvesenet. Så også denne boka som handler om David Zinc som en dag får nok av karrierelivet i ett stort og prestisjefylt advokatkontor, går ut døra og etter litt omveier finner veien til et noe rufsete kontor ved navn Finley & Figg. Boka har alt du forventer av Grisham. Den er spennende med fargerikt persongalleri og den bygger seg langsomt opp til en stor sak hvor underdog møter storkarer.

Jeg leste den på engelsk for å terge meg sjøl litt og ja - jeg liker Grisham. Men jeg ble manisk denne gangen også, så det går nok en stund før jeg velger krimsjangeren igjen. Men det blir nok flere Grishambøker med tiden.

Det er nå det gjelder

Forrige uke ble en pauseknapp og det kom ikke helt uventet. Én reisedag og to seminardager gjør ikke akkurat underverker for den generelle formen, ei heller ett magert matinntak. Men alt i alt har jeg lyst til å gi meg selv ett klapp på skulderen. Det ER umåtelig fristende å kjøpe en trøstesjokolade når vekkerklokka ringer 0430 og man setter seg i bilen på vei til flyplassen mens morgentåka ligger to cm over veien. Men jeg gjorde ikke det, og det er jeg stolt av samtidig som jeg er veldig glad for at dette ikke er en øvelse jeg gjør i bøtter og spann. Å følge på med to stillesittende seminardager var jo heller ikke noe sjakktrekk.Jeg slapp unna wienerbrødene da .. Ser ut til at næringslivet etterhvert har skjønt at frukt er en bedre løsning og at et vanlig menneske ikke behøver mat én gang i timen.

Ei ukes pause er jo egentlig ingenting å snakke om - men det er fort gjort å ramle av lasset i farten. Man mister en automatisk motivasjon av å se at det nytter. Derfor er det nå det virkelig gjelder å holde fokus slik at pausen ikke blir permanent. En annen utfordring som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal håndtere er søvn. Jeg sover så dårlig fortiden at jeg våkner om morgenen helt utslitt - og for å være ærlig kjenner jeg meg helt agressiv innvendig. Ingen god følelse for å si det mildt. Jeg er normalt vant til å sove som en baby og skjønner nå hvor bortskjemt jeg har vært. Vel, det kom som kastet på meg - så da får jeg håpe at det forvinner like fort. Jeg skal donere min skjerv med blod på torsdag så jeg kan ikke hjelpe til med noen hvite piller heller ...

Vi får tro det kommer tider etter disse!

Kjøkkentimen

Tidene forandrer seg. Ikke alltid til det bedre, og kanskje ikke til det verre heller- bare anderledes. Å få to tenåringer i huset har medført nye frokostrutiner for vår del i allefall. I mange år har vi benket oss rundt kjøkkenbordet med lunkne rundstykker, O'boy og litt ekstra godt pålegg. Nå sitter jeg her alene gitt... tenåringer har visstnok ett enormt søvnbehov. Til tider på nivå av ett nyfødt barn har jeg inntrykk av. I allefall ser jeg ikke noe til dem før langt på dag. Mannen har seget litt etter. Ikke så fryktelig langt på dag, men som litt mer B-menneske enn meg så dryger det litt uti gårlystninga ja.

Så her sitter jeg alene da. Barne Tv'n går i en jevn dur på stua hvor Lillemor kroer seg under ett pledd og koser seg skikkelig. Og jeg koser meg faktisk jeg også! Kaffe på kanna, aviser jeg aldri fikk lest, PC'n, radioen, strikkinga og l a n g s o m tid:-) Slik fortæres helgefrokost fortiden.

 

Lunsj derimot - da kommer rundstykkene, tenåringer, støyen og O'boyen faktisk også. Tenåringer er ikke mye voksne gitt :-)