De stjålne stunder..

Den uventede "fridagen" førte til adskillig påfyll av det jeg tilsynelatende liker aller best. Nemlig en stille stund hvor huset sover, stearinlyset er tent, radioen pluderer lavt i bakgrunnen og jeg sysler med mine greier helt uforstyrret og uten tidspress. En helt meditativ greie som anses som nødvendig for å balansere ut en ellers travel hverdag. Men i helga ble det faktisk for mye av det gode. Jeg trodde nesten ikke det var mulig!

Men en klok dame med noe flere visdomsår på baken sa til meg en gang at det er de stjålne stunder som er best. Og damer med visdom har som regel rett. For i morges var det i grunnen ganske greit å stå opp tidlig, få opp farten, tenke logistikk, planlegge framover og møte trivelige kolleger som er glad for å se meg. Arbeidsoppgaver står i kø og det er som det skal være. Og kun seks uker til jul ...

En uventet fridag

Jeg velger i allefall å kalle dagen for det selv om den startet med ett ildrødt øye og en rundtur til fastlege, spesialist, apotek og en turnus med øyedråper fire ganger i timen. Hornhinnebetennelse er ikke til å spøke med, men siden jeg har vært gjennom dette tidligere så reagerte jeg straks denne gangen og slapp å lide meg gjennom en dag med lukkede øyne bakoverlent i sofaen. Litt vondt er det. Men ikke verre enn at jeg nyter et stille hus og uventede timer jeg kan tilbringe til hva som helst. Jeg er omtrent aldri hjemme alene og normalt står oppgaver i kø å venter på meg. Ikke så uvanlig for trebarnsmødre kanskje .. men derfor veldig kjærkomment med litt uventet fri. Så overser jeg at betennelsen vil straffe meg i lang tid. Når jeg er symptomfri får jeg nemlig likevel ikke bruke kontaktlinsene mine på mange uker. Buhu .. jeg orker ikke å tenke på det engang. Jeg kan ikke fordra briller! Enten så er de skitne, de gnager på nesen, klør bak ørene, de dugger når du går ut, faller av når du svetter på trening ... Ja, ja - i en global sammenheng er vel dette et mindre problem.

Men siden jeg slipper å holde øynene lukket så har jeg både lest avisa, sett formiddagsTV og ikke minst strikket votter. Jeg står på for harde livet nå siden strikkevotter er oppført som julegavealternativ på veldig mange av mine mottakere. Så får vi se til slutt hvor mange jeg må stryke pga tidsnød. Det er jo jul og vinter neste år også. Men om jeg fortsetter i denne farten så er jeg riktig godt i gang faktisk. Jeg mangler dog noen tommeltotter og må ta en ørliten dugnad på dem. Det er så kjedelig å strikke så smått! Men votter uten tommeltotter er dog noe ufullstendig.

Men først skal jeg lese litt. "The confession" av John Grisham. Skikkelig luksus å lese i dagslys i oppreist stilling for en som for det meste karrer seg til noen sider hver kveld i skinn av nattbordslampa.

God helg!

Mandags mårra blues..

Hvorfor er mandag så kjip? Som et ordentlig rutinemenneske (les: vanedyr) eskalerer jeg jevnt og sikkert aktivitetsnivået utover uka for så å lande pladask når helga kommer. Mandag kommer da som en mild bakrus etter ei lang og avkoblet helg. Så blir det ikke bedre av at jeg våknet til mens i dag morges med alle festlige sypmptomer som den tilfstanden fører med seg. I tillegg tok jeg sats bokstavlig talt og passerte dørstokkmila for ny trening i studio i går. Det gikk bra det ..bortsett fra at jeg er så støl i rompa i dag at det er en utfordring å gå på folkvis - langt mindre elegant.

 

Treningsformen som tok for seg balanse og kjernemuskulatur anbefales varmt - jeg fikk skikkelig kjørt meg og svetten rant i strie strømmer. En god dusj og badstu i etterkant gjør at opplevelsen nærmest blir for SPA å regne - ett fortjent SPA. Men den flotte opplevelsen som jeg faktisk har tilgjengelig når som helst blir bittelitt ødelagt av at jeg blir lei meg av det jeg ser i speilet. Hvor stor jeg har blitt! Det er så lett å lure seg selv ved å sensurere speilbildet. Fra halsen og opp f.eks. Overarmene mine er som en dopet fribryter fra gamle Øst Europa .. Flombelysning og store veggspeil i en treningssal lyver veldig lite og kaster sannheten brutalt i fanget på en.

Hvorfor får jeg det ikke til? Jeg som var så fast bestemt etter sommeren .. og nå er det november. Hvor ble alle ukene av? Kosefaktoren er for høy i helgene - utvilsomt. Og litt i uka også. Jeg orker liksom ikke å avstå fra denne hverdagskosen. Så står jeg da på stedet hvil og er bittelitt lei meg. Ressurssterk og veltrent dame i sin beste alder - men minst femten kilo overvektig. Det er ikke gøy og kan ikke bortforklares. I morgon i morgon, men ikkje i dag ..... Hvorfor ikke det?