ørlite komisk

Vet ikke helt om jeg skal le eller gråt når jeg ser på mine opplistede ambisjoner i venstre kolonne. Blæææ.... sier jeg bare. Nå har julekrampa satt inn for alvor og vi koser oss i hjel på alle mulige vis. I kalenderen - og jeg snakker ikke om adventskalenderen nei - så er det program hver kveld fra i går tilogmed neste søndag. Phu .. Jeg kan fort blir sliten og stressa bare av å TENKE på at det ikke er noe pusterom i mellom, så nå øver jeg hardt og intenst på ikke å tenke men ta en kamp av gangen som håndballjentene så kjekt insisterer på. Alle happeninger er hyggelige og trivelige men det blir bare så altfor mye ... Det verste er at det meste er alldeles selvforskyld! Men i mai syntes jeg det var en glimrende idé å kjøpe billetter til juleforestilling i Operaen. En Oslotur med førjulsstemning er jo trivelig: Hadde det bare ikke kommet samtidig som feiring av to jubeldager i omgangskretsen, en korkonsert, en skoleavslutning og tre julebord samt den obligatoriske julekonserten i skolekorpset som vi aldri blir ferdig med siden vi legger oss til unger i ALLE aldre!

Og mens sutringa er på sitt verste så bør en vel egentlig snu det hele rundt og være glad for all kosen og hyggen denne førjulstiden gir. Det hadde vært langt værre om man satt der litt halvmisunnelig og betraktet alle de som hastet frem og tilbake fra det ene til det andre. Jeg skal lure inn ei treningsøkt på mandag og muligens en til neste helg. Søndag kveld den 16. skal jeg legge beina på bordet, klappe meg selv på skuldra og si "vel blåst". For vi kommer i mål i år også - helt sikkert. Og eneste ambisjon er ikke å stresse ..... Ikke dette året nei!