yes i can!

Det har vært planlagt lenge - og jeg kan ikke klage heller, for jeg har planlagt det helt selv. Hele uka har gått med til å psyke seg opp. Jeg har fortalt det til alle som gidder høre på slik at jeg må stå til rette for så mange som mulig. Det var den store snakkisen under fredagskaffen på jobben. Hvordan skulle det gå og hvilken fremgangsmåte var mest fordelaktig? Nå er dagen kommet og jeg kan ikke lenger slippe unna (mine egne planer vel og merke) - vi skal nemlig rundvaske stua!

Tak, vegger, sofaen midt på gulvet, teppet ut i snøen. Alle glass ut av skapet - for ja, jeg har engang oppdaget ei død flue i ett rødvinsglass innerst i skapet (men det var etter en lang graviditet og ammeperiode riktignok). Øvelsen er vel normal nok, om enn ikke så systematisk som tidligere generasjoners husmødre. For min del er det først og fremst høyst nødvendig siden jeg stadig vekk skyver øvelsen forran meg. Men det er også litt nostalgisk da det vender blikk og tanker bakover til barndommen da jeg på denne tiden av året kom hjem fra skolen og fant huset i systematisk kaos. Min mor vasket ikke, hun skrubbet hele huset rent to ganger i året. Tok av trekk på sofaen, vasket dem og sydde dem sammen igjen - glidelås er sannelig en fin ting:-) Alle lampeskjermer led havsnød i ei bøtte med biotex vann. Og da damen i fotobutikken forsøkte å selge en lerretskvalitet av brudebildet til datteren så fikk hun en kvasst og indignert respons; "mente hun virkelig at hun skulle ha ett bilde på veggen som ikke kunne vaskes med såpe og vann?"

Jeg får forsøke å ikke henfalle til for mye nostalgi - det holder ikke som unnskyldning mandag morgen når jeg skal stå skolerett og rapportere. Eller kanskje jeg bør legge ut bilder av skinnende blanke vinduer med nystrøkede gardiner på FB? Jeg får ikke med den flatterende rene duften da ..