"Legg gjerne inn et lite hopp!"

Sa instruktøren så eplekjekt. Enkelt for henne å si! Hun så såvisst ikke ut som om hun hadde hatt ferie i flere uker, strevd med jetlag for så å kjempe seg tilbake til trening - omsider. Så jeg la ikke inn verken ett lite, stort, få eller mange hopp. Men jeg kjempet meg tappert gjennom økta mens svetten rant og tankene svirret rundt erkjennelsen av hvor umåtelig FERSKVARE trening er.. Jeg jobbet jo virkelig som en helt inntil kun timer før flyavgang - bokstavlig talt. Men det er helt uomtvistelig at jeg jobbet steinhardt igår og er stiv som en stokk på utsatte steder idag. Så da så. Men dørstokkmila er som kjent den lengste, og da har jeg i allefall den unnagjort. Og ferien er forsåvidt på langt nær tilbakelagt - men resten skal tilbringes på hjemlige trakter. Og da er det ingen unnskyldning lenger - tvert i mot. Det er jo en ren luksustilstand å kunne besøke treningssenteret på dagtid - eller ta seg en tur i marka på morgenen for den saks skyld.

I søken etter inspirasjon til den smalere sti har jeg saumfart diverse blogger. På en av dem fant jeg noen kloke ord om hvorfor man ikke går ned i vekt. Det var jo på grensen til artig lesing:

Ni årsaker til at du ikke går ned:

• Du spiser sunt, men for mye   Jepp
• Du trener mye, men spiser samtidig litt ekstra   Jepp
• Du spiser sunt og lite hele uka, men koser deg litt ekstra i helgene   Jepp
• Du spiser for lite, og dette resulterer i stadige sprekker   Egentlig ikke
• Du småspiser uten å vite det   Av og til kanskje ..
• Du regner ikke med de flytende kaloriene   Joda, det gjør jeg nok
• Du drikker ofte vin   Kun i helgene, men da ..
• Du drikker store mengder lettbrus   Nope
• Du stresser for mye og får for lite søvn   Nope

Kilde: Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge hos Grete Roede

(som jeg har klippet ut fra bloggen til I tykt og tynt)

Det er underlig med det skrevne ord - for jeg VET jo dette veldig godt fra før - men  å se det på trykk gjør likevel inntrykk. så er det en fattig trøst at noen av punktene gjelder faktisk ikke meg. Jeg stresser ikke for mye og ei heller drikker jeg store mengder med lettbrus. Men de tre første punktene er meg i ett nøtteskall. Og jeg har lenge fundert på hva jeg skal gjøre for å rette på det. Jeg er liksom ikke helt villig til å gi slipp på det gode liv på en måte. Men er det ett godt liv å stadig føle seg for stor? Og de gode treningsvanene jeg etterhvert har opparbeidet - hvor mye bedre ville ikke treninga bli uten å drasse på alle de ekstra kiloene?

Ledende spørsmål kan man kanskje si - for svarene sier seg jo selv. Så gjelder

det bare å overbevise verdens mest hardnakkede motstander. Det ER mulig å kose seg uten sjokolade og rødvin. Bare litt??