Klapp på skuldra :-)

I dag er jeg godt fornøyd med meg selv og føler for å gi meg ett ørlite klapp på skuldra for vel utført treningsøkt. Eller kanskje mer presist en honnør for at det ble noe av den planlagte løpinga. Det er nemlig utrolig lett å planlegge ei økt og rimelig kjapt å kansellere den for alle mulige gode årsaker. Men i dag var jeg kjapt ute av dyna og kledde meg i treningstøy straks og med en gang - det er jo nokså teit å ha på treningstøy uten å ta det i bruk. Og etter en kjapp frokost og litt avislesing så kom jeg meg ut. Til tross for at jeg egentlig digger lange, late morgener med radio, kaffe og avis, mer kaffe og enda flere aviser.

Siden tiden var knapp før familien skulle i samlet tropp på bytur valgte jeg en ny variant på markatrimmen. Rask gange i ca 20 min før jeg kom til en lang og seig bakke. Der tok jeg fire runder opp og ned hvor jeg ikke hadde en sjans i havet til å løpe hele veien opp, men fullførte med rask gange før jeg ruslet ned. Så løp jeg tilbake - nesten hele veien i allefall. Jeg har lenge hatt litt komplekser for dette med løping. Jeg er en ivrig turgåer og det er jo vel og bra. Men jeg innser at om man skal komme i form og få mer intensive økter så må det løpes. Og det må da også jeg få til! Men hvordan? Jeg tror dette kanskje kan være en start. Nå glemte jeg helt å se på klokka da jeg gikk ut for å sjekke hvor lang tid økta tok totalt. For i tillegg til ambisjonene om å lære meg å løpe så har jeg også en intensjon om kortere og mer effektive treningsøkter. Det er ikke alltid man har tid til to-tre timers meditative turer i skogen og da er det kjekt å ikke ha tid som en unnskylding, men hive seg i tightsen og løpe en rask tur.

Godt begynt er halveis endt sies det. Og nå er det ikke mange kvalifiserte unnskyldninger igjen. Byturen inneholdt supplering av treningstøy og ny Ipod - den gamle Ipoden sa plutselig takk for seg desverre. Og med 14 dager igjen av ferien er det heller ikke mangel på tid.

Yes we can!