Jeg - en kamel ....

Jeg burde i allefall vært en kamel. For jeg samler vann så jeg kunne overlevd i ørkenen i lange tider er jeg sikker på. Jeg blir like frustrert hver gang det skjer. I over ei uke nå har jeg følt meg som en oppblåst elefant - og selv om jeg vet så inderlig vel at fenomenet inntreffer for min del rett som det er så reagerer jeg akkurat like urasjonelt hver eneste gang. Jeg glemmer at det rent logisk er helt umulig å legge på seg mange kilo over natta og at med det kostholdet og den treningsmengden jeg har nå så kan jeg faktiskt ikke legge på meg uansett. Jeg går muligens ikke dramatisk og fryktelig fort NED men det skal mer til for å gå OPP. Logisk tenkt. Men følelser følger ikke logikk, og jeg har beint ut følt meg miserabel, feit og mislykket..

Jeg vet ingenting om hva som trigger denne vannsamlingen, men denne gangen mistenker jeg at det henger sammen med to ting. Stress for det første - det har vel aldri vært sunt. For det andre tok jeg meg på tak i forrige uke og bestilte time til fysio/manuellterapeut. Jeg har i årevis hatt stive og vonde skuldre som jeg over tid har vent meg til og etterhvert nesten oppfatter som en normalsituasjon. Etter en lang prat og påfølgende behandling sitter jeg igjen og lurer veldig på hvorfor jeg ikke har tatt dette initiativet før??? Det var så effektivt at jeg har vært helt utslått etterpå .. Det kjennes ut som jeg har blitt overkjørt av en damveivals og jeg har duppet og sovet både seint og tidlig. Om dette også har sammenheng med at kroppen tviholder på væske vet jeg ikke, men i morges våknet jeg med nakke, skuldre og hode i en forfatnibg som jeg ikke har kjent på mange år - og gledelig nok har kroppen i løpet av natta kvittet seg meg overfloden.

Så i dag er mot og motivasjon tilbake. Det skal ikke mer til. Selv om jeg fremdeles er sikker på at man ikke kan legge på seg fem kilo over natta .... Sukk ...Ei heller ned ...