Oppdatering uke 35

Jeg må vel skrible ned en ukesoppdatering før neste uke raser avgårde i samme slengen. Men uka forløp altså helt knirkefritt hva kommer til mat og trening. i tillegg bød den på noen fine sommerdager som førte til treningsturer i marka framfor studiotimer. Treningssenteret har kommet med en egen nettside for din personlige treningsstatistikk, og jeg er veldig svak for denslags. Konkurrerer best med meg selv osv. Men jeg er ikke mer fanatiker enn at jeg benytter meg av sommerdagene mens de er her.

Så hjalp det jo også på at helgen var fri for sosiale arrangementer og dermed blir det lettere å holde en smal sti. Synd men sant. Det er mye sosialt press rundt både spising og drikking, og det er nesten ikke til å begripe at man lar seg styre av dette til tross for moden alder. Kanskje man er for høflig? I morgen blant annet har jeg et sosialt dametreff hvor jeg vet rødvinsflaska står klar på bordet når jeg kommer. Sier man nei takk da? Er det OK å ta bare ett glass? Jeg kan nesten ikke kjøre heller siden det definitivt er gangavstand ... Sukk - ja. Har man ikke større problemer enn dette så er vel ikke verden så komplisert likevel. Og sånn som jeg prater ivei så er det kanskje ikke så merkbart hvor mye jeg drikker:-)

I dag igjen er det full sommer ute. DET er i allefall noe å glede seg over!

Kammerpiken

Høsten nærmer seg uomtvistelig, det er formelig så man ser sola henger lavere og lavere på himmelen - og da haster det litt med å gjøre seg ferdig med sommerlektyren. Boka om Mauds engelske kammerpike har jeg lenge planlagt å lese. Boka levde ikke helt opp til forventningene - jeg blir alltid så frustrert når jeg leser alle disse fantastiske uttalelsene med påfølgende terningskast 5 eller 6 når det ikke stemmer med min vurdering. Så også her, boka er endog dekorert med ett par av dem.

Men grei nok underholdning det synes jeg den er, og det at historien er sann gjør den straks mer interessant. Fortellingen dreier seg om  Hilda Cooper som kommer til Oslo som ung pike fra England for å arbeide som påklederse for Dronning Maud. Hilda gifter seg aldri, men bor på slottet fram til sin død på 90 tallet. Som alltid synes jeg det er artig å lese om vår nære fortid, men skulle ønske at boka gikk litt grundigere til verks. Jeg opplevere den som litt overfladisk og enkel. Muligens er forfatteren redd for å male med for bred pensel når boka baserer seg på samtaler med mennesker som kjente Hilda Cooper, det blir bare spekulasjoner fra min side. Men for meg blir protrettet av damen for pent og pyntelig til at det blir helt troverdig.

Jeg ville vel landet på en firer om jeg skulle kastet terning, men det er nå altså ikke mitt lodd.

Ett kilo er nok

Ett kilo er borte og jeg merker det godt. Buksa sitter løsere, lårene gnisser ikke fullt så mye (elegant formulert!) og jeg ser at magen har fått litt strammere "look". Tenk at ett kilo kan utgjøre slik forskjell?

For om jeg iløpet av en sommerfeire har lagt på meg en kilo så ser jeg det som en seier. Ikke mer? Det har da ikke så mye å si .... Så kommer det ett kilo i jula, ett halvt som snek seg på uten at jeg merket det i påska og vips så er det sommer igjen. Ett kilo og ett kilo og ett kilo og ett kilo ... Det blir fort mange det.

Ett kilo er altså ikke så mye, men kan også være mer enn nok. Forstå det den som kan ...