Vanemenneske til besvær

Det er forsåvidt mange fordeler med å være vanemenneske. Man er forutsigbar og trygg for omgivelsene og vet godt med seg selv hva dagen bringer. Men når det kommer til mat så kan det ha sine uheldige sider. I allefall når mat og vekt har blitt om ikke ett stort problem så i allefall en utfordring man bør tenke litt på. I forrige uke falt deg seg slik at jeg raste rundt i skogen som en birken lookalike og trente til den store gullmedalje. Da ble det for lite mat og jeg greide til slutt ikke å holde aktiviteten oppe før jeg forstod hva som foregikk. Så våknet plutselig verden med alle dens forpliktelser og jeg ble brått kastet ut i organisasjonslivet og skolelivet og alle andre liv som har ligget litt på vent i sommer. Men vanemennsker spiser det samme som før ..... Når helgen til overmål blir supersosial så kjennes det ikke så kjekt ut mandag morgen. Sukk .. jeg er rastløs etter å få brukt kroppen min men skal på todagers stillesittende seminar istedet.. I alle glansede ukeblader man leser står det at man må bli flinkere til å planlegge. Lage avtaler med seg selv og andre. Sette av tid. Men erfaringsmessig er det ikke enkelt å være mor, kone, datter, svigerdatter, ansatt, søster, dugnadsarbeider, klassekontakt, venninne, kollega, tante, niese... Jeg er ikke bestemor enda da. Og har heller ikke hund, skjønt det var kanskje det jeg burde hatt ..

Når er man egentlig bare seg selv? Jeg vil, jeg vil men får det ikke til. Ikke alltid i allefall.

Tiramisu og andre gode saker

Jeg forsøker etter beste evne å hente motivasjon her nå. I noen dager har jeg tenkt og drodlet ut en meny for kveldens sosiale happening her hjemme hvor vi skal samle alle hyggelige mennesker som vi delte så fine sommerdager med i Spania. Jeg liker veldig godt å samle gode venner rundt et langt matbord og har nok egentlig aldri vært ett utemenneske - ei heller i yngre dager.  Men så har det seg sånn at sosiale happeninger har en tendens til å komme i flokk og plutselig så havnet all inspirasjon i bunnen av ett rødvinsglass iløpet av jentekvelden i går .. Litt tungt nå altså, men etter ett par kopper kaffe og sosing i ett morgenstille lørdagshus så er jeg nok på plass igjen. Klar for å vaske, fikse, dekke, pynte og ikke minst lage mat. Hovedretter er klar og velkjent men så har jeg planer om dessert som jeg verken har laget eller smakt før - nemlig Tiramisu. Jeg fant oppskrifter i alle varianter på nettet og valgte selvsagt den enkleste. Jeg er ingen stor fan av Rema sånn i utgangspunktet men slagordet deres lever jeg godt etter - det enkle er ofte det beste. I allefall når jeg fant ingrediensene på første forsøk i den butikken hvor jeg handler til daglig. Dette skulle iflg en uttalelse være desserten som var enklere å lage enn å handle inn det du behøvde. Så får vi se hvordan det går. Hyggelige mennesker er gode prøvekaniner - helt sikkert.

Som dagen går ser jeg også fram til at østkysten av USA våkner slik at jeg kan få sjekket om mine venner derover er i god behold og ved godt mot - skjønt det er vel tidlig å trekke noen konklusjon enda. Jeg synes sommerens begivenheter har inneholdt mer enn nok av både det ene og det andre - nå vil jeg bare att alle rundt meg skal ha det bra.

Morgenstund osv ......

Jeg liker morgener. Selv gjennom en lang ferie har jeg ikke greit å tøye strikken til å sitte oppe litt lengre og sove "utpå". Jeg spretter opp som en irriterende energibunt i takt med sola (nesten) og faller ned som en bjørn altfor tidlig på kvelden. Så er det vel bare sånn det er. Frimorgener smaker jo ekstra godt etter ei arbeidsuke. En kommer ikke unna at de stjålne stundene er de beste - og dagens første kaffekopp smaker definitivt best. At huset er stille og jeg har alle tankene for meg selv er en ekstra bonus jeg sjelden er forunt.

Men i går oppdaget jeg smoothies. Man kan vel kanskje si det er lovlig sent å kalle det en oppdagelse, men jeg har i grunnen kun smakt dette litt tilfeldig og ikke helt fått sansen for det. Kanskje jeg ikke har vært så heldig med de jeg smakte? Men fredag ettermiddag har altså de siste årene vært tur/mosjon/skravle dag for min beste venninne og våre to yngste, jevngamle barn. Aktiviteten skifter med årstidene og nå på sommeren blir det gåtur for voksne og sykkel for de små med innlagt stopp på en fortauskafé ca halveis i løpet. Til nå har vi kjøpt oss kaffe i alle varianter - jeg har kun presskanne hjemme og liker å prøve andre smaker når jeg er ute. Men i går kjøpte kafé gjesten før meg i køen smoothies og dermed ble det altså ingen latte eller dets like denne fredagen. Herlighet hvor godt det smakte! Og vips hadde vi en ny og sunnere fredagsvane.

Bortsett fra å komme i god hverdagsrutine igjen så var det ett avisinnlegg i Aftenposten som har gjort mest inntrykk på meg denne uka. Jeg fant ikke selve innlegget på nett men denne relaterte artikkelen om medieoppslag vedrørende politiaksjonen på Utøya. Artikkelen som beveget meg var skrevet av far til Emil Okkenhaug og han satte ord på de tanker og følelser som jeg antar mange av oss tenker på om dagen. Hvor vondt må det være å lese alle sensasjonsoppslagene som forsøker å flytte ansvaret fra en ussel gjerningsmann til hjelpere som gjorde så godt de kunne i en vanvittig situasjon? At en far som nettopp har mistet det mest dyrebare han har greier å se det slik, formulere seg så godt og publisere dette er imponerende. Jeg undrer meg på hvorfor vi ikke gjorde det vi som er langt mindre berørt .. 

God lørdag!