Valgets kvaler

I dag tidlig var det ikke helt lett å lande en avgjørelse på hva lørdagen skulle brukes til. Det fristet veldig med en yogatime, men ute skinte sola og høstendagen VAR virkelig på sitt aller fineste. Kan man gå inn og trene da?! I tillegg ser det ut til å bli med denne ene dagen - i morgen er det meldt regn nemlig. Men så var det denne nye fasinasjonen for yoga da .... til slutt bestemte jeg meg for å bruke sykkelen som framkomstmiddel. Så kunne jeg i tillegg kjøpe med meg en plante og sykle innom kirkegården siden det er merkedag i familien. Det ble plutselig gjort tre ting på engang det - VELDIG fornøyd med den beslutningen for å si det forsiktig:-)

 

Men jeg fikk erfare at det er ikke lett å vurdere hva som er flatmark med det blotte øye! Jevn stigning i flere kilometer gitt - og jeg hadde lite luft i dekkene. alle som har prøvd det vet hvor trått det da blir å sykle. Jeg fikk meg ei real treningsøkt for å si det mildt. Sånn kan det også gå. Jeg er igrunnen ingen treningsfantast på sykkel. På kirkegården hadde de stengt av vannet - så innholdet i vannflaska mi gikk til å vanne plantene. Kjekt å ha:-) Jeg burde kanskje skjønt det nå når vi er i oktober - men må ærlig innrømme at det enda er nytt og fremmed å ha ett gravsted å ta vare på. Livets gang sies det - og joda, jeg er definitivt blitt ett klokere menneske. Men skulle gjerne vært like dum som før ...

 



Det er ikke farlig ...

... å være litt sulten! Men inni meg så har jeg en slik orm som konstant forteller meg det motsatte. Man skulle tro jeg hadde gjennomlevd både svartedauen og de to siste verdenskrigene når man har slike hamstringstendenser - men det har jeg altså ikke. Ikke som jeg vet om i allefall. Og jeg er ikke spesielt overtroisk eller åndelig av meg heller.. Så hvorfor jeg har en slik iboende skrekk for å spise for lite er litt av ett mysterium. Men slik er det altså. Jeg velger alltid å safe med bittelitt ekstra slik at jeg er sikker på at det holder fram til neste måltid. Muligens er jeg FOR systematisk slik at skrekken egentlig ligger i å måtte ta en matbit før neste klokkeslett? Det er ikke alltid en fordel å ha revisorblod i årene.. kremt ..

Men jeg jobber med saken og øver jevnt og trutt. Og trening går som en drøm om dagen. Jeg innrømmer gjerne at jeg skulle hatt en times økt av variert art hver dag om det var praktisk mulig. Nå er jeg nok ikke helt der enda, men fire økter i uka er ikke verst det heller. Tenker jeg. Det kunne vært verre?

Alt i alt så er jeg egentlig litt lei av mitt eget fokus på kropp og vekt. Men så lenge tallenes klare tale viser både overvekt og tendenser til fedme kan jeg ikke ignorere det heller. Mange ganger undrer jeg meg over hvordan jeg hadde sett ut om jeg ikke var så glad i å bevege meg? Det er jo mange som ikke er det?

Men nå er det høstferie, to hele dager pluss helg må vite:-) Det er alltid godt med ett pustehull i hverdagen. Og yr.no lover helgul sol! Jeg digger høst, elsker kveldsmørket, trær som står i brann og krystallklar luft. Jeg digger jul også, så hele perioden fra sommer fram til 1. januar er en eneste fest for min del. Så kommer bakrusen - men det er leeeeenge til 01.01.13.


Så var vi i uke 40

.. og uka som gikk ble slapp på alle mulige måter. Gode forklaringer og kvalifiserte unnskyldninger finnes det nok av - jeg gidder ikke engang nevne dem. Men mer ugreit er det å kjenne på følelsen av hvor fristende det blir å bare gi slipp når man allerde har sklidd ut litt. Det er nå det gjelder å hente fram den standhaftige tinnsoldaten! Og EGENTLIG innerst inne så savner jeg veldig den gode følelsen av å være passe lett og mett. Og kommende uke er en milepæl på flere måter. Min eldste arving pakker sekken og begir seg ut i voksenverden helt alene. Jeg er verken sentimental eller deprimert i sakens anlendning, jeg har ett helt praktisk forhold til at barna vokser opp, og huset er fremdeles barnerikt - men hvor ble de nitten årene av? I hodet har man krystallklare bilder av enkeltepisoder som man husker godt, men hva med alle de andre dagene .. Det hadde kanskje blitt fullt oppi hodet om vi gikk rundt og husket dem alle  ..