Kjenn forskjell på sug, lyst på mat og reell sult

Dette var det femte rådet fra artikkelen jeg leste. Og aldri er det vel mer aktuelt enn akkurat nå når vi runder av ei høytid med mange utskeielser. Jeg har kommet meg relativt godt gjennom jula synes jeg - både med hensyn til trening og mat. Men når det kommer til sjokolade og rødvin så har jeg skeiet ut i bøtter og spann. Behovet for rødvin stopper heldigvis helt av seg selv - men sjokolade derimot .... Desverre feilberegnet jeg noe innmari og sitter igjen med ett altforstort lager i skuffer og skap. Og har jeg egentlig lyst på sjokolade? Nå har jeg en mistanke om at jeg ikke engang har det, men snoper "litt" hver dag etter middag fordi underbevisstheten min forteller meg at dette ER godt. Du MÅ bare ha det. Så lenge fristelsen ligger der så er jeg lett å overtale. Lurer på om det nytter å legge det i fryseren? Det beste er nok å få det ut av huset.

Men forøvrig så har jeg i grunnen jobbet lenge med råd nummer fem. Å skaffe seg en bevissthet rundt sult, higen etter noe å putte i munnen og mat som brukes både som trøst og belønning er ett kjempesvært tema som det kan sies og skrives mye om. Jeg er av den oppfatning at overvekt sitter aller mest mellom ørene og bittelitt i genene. Mye handler om ubevisste valg, dumme uvaner og feilslått kos. Men selv om det kan være enkelt å dosere om det så vet jeg utmerket godt at det er ikke gjort i en håndvending å rette opp inngrodde vaner og tankegang. For min del har det vært vellykket å gripe fatt i én ting av gangen og øve lenge på det før jeg tar fast i neste. Altså ett langt lerret å bleke men veldig verdifullt det når man står i andre enden å kikker seg tilbake.

Men sjokoladen, den herjer altså med meg enda ... Noen som vil ha?

Berre gjer da!

Nå har jeg brukt så mye tid på å psyke meg opp til dette prosjektet at jeg trodde ikke det var mulig å bli MER motivert. Det var helt til jeg så kveldens Puls på NRK og hygget meg med kommentarer og nyttige innspill fra Yngvar Andersen. Bare dialekten hans er nok til at jeg kommer i godt humør, men det er IKKE til forkleinelse for innholdet i det han sier. Og slagordet skal jeg sannelig tjuvlåne jeg også. Berre gjer da! Han har jo så rett så rett - er det egentlig noe å vente med?

Jeg kjente meg dog ikke helt igjen i deres beskrivelse av hvordan og hvorfor jenter trener versus menn. Damer ønsker visstnok å være sosiale, er mer opptatt av å ta seg ut, setter mann og barn og alle andre først og tenderer til å ikke ta ut hele sitt potensiale. Kort oppsumert. Jeg er IKKE opptatt av å være sosial når jeg trener. Gjerne ellers, men ikke da. Det er nok klokkeslett og avtaler forøvrig i tilværelsen, og dessuten har trening blitt min form for alenetid. Jeg bryr meg heller ikke om at jeg puster og peser på ei tredemølle - tvert i mot. Det er jeg vel egentlig litt stolt av - det betyr jo at man jobber hardt? Men ja - det er lett å sette alle andre først, og jeg er definitivt ikke flink til å ta ut hele mitt potensiale. Det SKAL jeg bli flinkere til i 2012.

Og i påvente av å komme i gang (i morgen tidlig) så har jeg momset to-tre sjokoladebiter og smakt på siste glasset med Baileys. Det er mange måter å rydde ut av kjøleskapet på. Undrer meg på hvem jeg bedrar..

Besøksstatistikk

Jeg oppdaget ved en ren tilfeldighet at mitt lokale treningssenter opererer med besøksstatistikk på nett. Jeg er så visst ikke noe konkurransemenneske men terger gjerne meg selv litt. De to siste årene har jeg ikke vært den flittigste brukeren av innendørs treningsfaciliteter og jeg sto registrert med kun 45 besøk i 2010. Så for å stesse meg selv litt planla jeg at 55 besøk måtte være ett absolutt minimum for 2011. Jeg prikket inn besøk nr. 55 grytidlig i går morges og nøt ei flott treningsøkt på tredemølle mens himmelen nærmest stod i brann da dagslyset så vidt sivet inn for sin daglige kortvisitt. Det var så flott! Og selv om dette besøkstallet i bunn og grunn ikke betyr så mye - treningsøkter utendørs er jo ikke tillagt, så har det såvisst trigget meg til å holde trykket gjennom desember måned. Det var heller dårlig de tre foregående årene må jeg si ...

Så mens jeg ønsker alle inkludert meg selv ett riktig godt nytt år så plalegger jeg å tangere min egen "rekord" med 80 besøk i 2012. Verken 55 eller 80 er spesielt høye besøkstall - men når jeg legger til alle skiturer på vinteren og toppturer på sommeren så vil jeg tro at mosjonsnivået er jevnt godt. Min utendørsaktivitet har jo de siste årene rettferdiggjort mangelen på "ordentlig trening", men jeg kjenner at styrketreninga de siste to månedene virkelig ikke har vært bortkastet. Variasjon er vel stikkordet.

Men nå skal jula rundes av. Sølvtøy vaskes og legges bort. Skolesekker må fram fra innerst i skapet og jeg ser med skrekk på hvordan jeg skal få opp tre vrangsnudde unger i morgen tidlig. Selv er jeg mer enn klar for hverdagsliv igjen. Jula har vært fin og flott på alle måter - den beste høytiden på lenge faktisk med akkurat passe både av kos, mat, selskapligheter og latskap. Nå er jeg klar for å være i vigør!

- jeg gleder meg!