Morgenstund osv ......

Jeg liker morgener. Selv gjennom en lang ferie har jeg ikke greit å tøye strikken til å sitte oppe litt lengre og sove "utpå". Jeg spretter opp som en irriterende energibunt i takt med sola (nesten) og faller ned som en bjørn altfor tidlig på kvelden. Så er det vel bare sånn det er. Frimorgener smaker jo ekstra godt etter ei arbeidsuke. En kommer ikke unna at de stjålne stundene er de beste - og dagens første kaffekopp smaker definitivt best. At huset er stille og jeg har alle tankene for meg selv er en ekstra bonus jeg sjelden er forunt.

Men i går oppdaget jeg smoothies. Man kan vel kanskje si det er lovlig sent å kalle det en oppdagelse, men jeg har i grunnen kun smakt dette litt tilfeldig og ikke helt fått sansen for det. Kanskje jeg ikke har vært så heldig med de jeg smakte? Men fredag ettermiddag har altså de siste årene vært tur/mosjon/skravle dag for min beste venninne og våre to yngste, jevngamle barn. Aktiviteten skifter med årstidene og nå på sommeren blir det gåtur for voksne og sykkel for de små med innlagt stopp på en fortauskafé ca halveis i løpet. Til nå har vi kjøpt oss kaffe i alle varianter - jeg har kun presskanne hjemme og liker å prøve andre smaker når jeg er ute. Men i går kjøpte kafé gjesten før meg i køen smoothies og dermed ble det altså ingen latte eller dets like denne fredagen. Herlighet hvor godt det smakte! Og vips hadde vi en ny og sunnere fredagsvane.

Bortsett fra å komme i god hverdagsrutine igjen så var det ett avisinnlegg i Aftenposten som har gjort mest inntrykk på meg denne uka. Jeg fant ikke selve innlegget på nett men denne relaterte artikkelen om medieoppslag vedrørende politiaksjonen på Utøya. Artikkelen som beveget meg var skrevet av far til Emil Okkenhaug og han satte ord på de tanker og følelser som jeg antar mange av oss tenker på om dagen. Hvor vondt må det være å lese alle sensasjonsoppslagene som forsøker å flytte ansvaret fra en ussel gjerningsmann til hjelpere som gjorde så godt de kunne i en vanvittig situasjon? At en far som nettopp har mistet det mest dyrebare han har greier å se det slik, formulere seg så godt og publisere dette er imponerende. Jeg undrer meg på hvorfor vi ikke gjorde det vi som er langt mindre berørt .. 

God lørdag!

Rapsgubbene

Her er jeg usikker på om mine forventninger var for høye eller om dette ble for tynt. Jeg koste meg veldig med damene i Potensgiverne men her ble jeg ikke like begeistret. Jeg synes definitivt at persongalleriet er noe banalt.. To eksentriske brødre, en brumlebasse av en godseier, en eiegod godseierkone, ei gammeljomfru som sladrer ... Her oppfylles de fleste krav. Og det gjør det kanskje ikke bedre at vi har vår egen rapsgubbe i familien. Jeg grøsser litt over de hygieniske beskrivelser, det kommer liksom litt FOR nært når man har sett dem i praksis. Verst var det at personbeskrivelsene ble så flate at da jeg la fra meg boka fremdeles ikke kunne holde disse to brødrene fra hverandre - det ble Alberthenning utav det, eller Henningalbert. Ja, ja - grei underholdning tror jeg får bli kategorien. Men i bunn og grunn så synes jeg at sommeren har manglet den store litterære høidaren. Men det er da enda ikke forsent, selv om det i dag minner mer om vinter derute. Øsregn og 10 grader er ikke mye sommerlig nei.

Jeg tror lærdommen får bli at jeg må legge mer arbeid i utvelgelse av bøker som skal leses. Etter å ha suset rundt i diverse bokblogger her på nettet blir jeg helt overveldet over hva som finnes av informative lesehester. Det finnes de som planlegger i forkant hva de skal lese for ett helt år og jeg har ikke engang hørt om mange av bøkene. Phu... jeg mener selv jeg leser en god del - alt er relativt selvsagt - men mer enn de fleste i allefall. Og jeg svinger stadig innom bokhandelen for å kikke på det som finnes. Om jeg skulle skifte beite noen gang så måtte det bli innehaver av en bokandel. Jeg har alltid latt meg fasinere av nye fine bøker, penner i alle varianter, kort, post it lapper i alle regnbuensfarger - jeg kunne ramset opp i det uendelige. Men nå er ikke jobbskifte noe tema så jeg får holde meg til lesegleden. Har man ei bok har man alltid en venn.

Å gjøre seg fortjent

Så må man innse at sommeren er på hell og unntaktstilstanden nærmer seg slutten. En lang sommerferie er over og hverdagen venter. Det fine med det er at man igjen må gjøre seg fortjent til de fine øyeblikkene og på nytt lære at de stjålne stundene er de beste. Jeg liker den litt norske tradisjonen med at man først skal ut på tur før man kan nyte sin Kvikklunsj.

Målet mitt for denne siste delen med hjemmeferie var å komme i sving med fysisk aktivitet og det har jeg vel egentlig lyktes godt med. Jeg er og blir en vandrer. Ikke jogger eller løper men ekte vandrer. Armene slenger, musikken skifter og tankene flyr - da liker jeg meg godt. Så innser jeg at vi bor i en klimasone for spesielt interesserte og at aktivitetene må justeres etterhvert. Men enn så leng så nyter jeg å lange ut på skogsstier i bratt terreng. Selv om jeg skvatt i går da ei mus løp over stien noen meter forran meg. Tenk det - med mine nesten nitti kilo var jeg redd for ei lita mus ...

Alt i alt kan vel årets sommer oppsummeres med positivt fortegn. I allefall om man holder seg innenfor eget hagegjerde. Beveger man seg ut i nyhetsbildet så blir virkeligheten en helt annen og man unngår ikke å bli berørt. Med to tenåringsunger i huset må jeg innrømme at en moders sutring over skittentøy på de merkeligste steder har forstummet. Livet er skjørt og hverdagens trivialiteter blir uendelig bittesmå i lys av denne tragedien. Jeg tenker på alle ulykkelige foreldre mange ganger for dagen - hvordan kommer man videre etter noe slikt?