Å bli syk kommer alltid når en minst venter det, når det passer minst og ikke minst som en stor overraskelse. Syk, jeg?? Når man er uvant med å gå ned for telling må man liksom kjenne litt på symptomene før en tror det.. Å slumre på sofaen under ett ullteppe mens vårsola skinner utendørs har ikke mange fordeler, men man får i allefall lest endel. Jeg brukte kun to dager på "Englefall" av Tracy Chevalier, en forfatter som muligens er bedre kjent for boka "Perleøredobb" som også er filmatisert. Englefall omhandler to jenter og deres familier som får mye med hverandre å gjøre på grunn av jentenes vennskap. Bakteppet er England rundt forrige århundreskifte og alle klisjeer er på plass med herskap og tjenere, konvensjoner, definerte kvinneroller og hva som hender når man bryter uskrevne regler. Det blir litt for enkelt i mine øyne og her er ingenting jeg ikke har lest før. Personene blir litt endimensjonale og lite troverdige desverre .. altså ingen stor bok og jeg ble rett og slett litt skufftet siden jeg likte Perleøredobb så godt.Men alt kan vel ikke være prisvinnere heller.
Bortsett fra litteratur, tid til å strikke og formiddagsTV så er det ingen flere fordeler med å ha dalende formkurve. Jeg har ikke fått trent på ei uke og det føles helt underlig tatt i betraktning den høye treningsfrekvensen jeg har hatt de siste månedene. Jeg har bevisst måttet justere måltidene i tråd i takt med sofalivet. En solid og proteinrik lunsj blir plutselig helt feil når aktivitetsnivået er lik null.
Det må da bli likar i mårra?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar