Jepp - lesegleden er absolutt tilbake. Det hjelper med bøker som fenger. Og denne gjorde absolutt det. Jeg nølte litt i starten da jeg forstod at dette kunne bli hard kost for en trebarnsmor - man skjønner fort at de fire barna i romanen ikke har en A4 oppvekst med bading på lørdag og kokte gulrøtter til middag. Men hovedpersonen Jeannette greier faktisk å fortelle denne dokumentariske historen med både humor og snert - og det er sannelig godt gjort oppi all elendigheten. En alkoholisert far og i overkant eksentrisk mor legger til rette for en uforutsigbar og omskiftelig barndom hvor basisbehov som mat, klær og rene laken er sjelden vare. Jeg har litt problemer med å tidsfeste romanen men lander etterhvert på omtrent -70 tallet og undrer veldig på hvordan en søskenflokk så åpenbart kan bli forsømt uten at noen griper inn. Men det har vel desverre skjedd før .. Boka er lettlest og historien griper veldig - sannsynligvis fordi man vet at dette faktisk har skjedd. Tittelen henspeiler til lovnader som familiens overhode gir. Krystallslottet skal bygges, tegningene er klare men byggestart forskyves stadig ...
Det var veldig godt å få fart på lesingen igjen- det er liksom noe som mangler i tilværelsen når man ikke har en historie å dykke ned i. Nå har jeg laget meg ei liste over bøker jeg tror/håper/mener er verdt å lese så jeg kanskje kan slippe for flere feilkjøp. Terningkast seks er ikke alltid etter mitt hjerte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar