En skål med sjokolade

Siden den fryktelige telefonen kom i høst så har jeg spist sjokolade HVER dag. Jeg er riktignok sjokoladeelsker, og i ei vanskelig tid var det sikkert på sin plass med hurtig energi til en overarbeidet hjerne. Og så lenge jeg raste ned i vekt så kunne det vel ikke skade? Men nå er jeg ikke der lengre. Jeg sover godt om natta, spiser regelmessig og fungerer greit i hverdagen. Innmellom kan jeg bli overveldet over tapet av mamma men sånn stort sett så går det altså greit. Så jeg trenger fakisk ikke sjokolade lengre. Men da hverdagen startet etter jul så flommet det over av all mulig godis rundt omkring her. Store konfektesker, lekre skåler dandert med den deiligste sjokolade. Vi må da kose oss litt! Og så var det dette med å spise LITT da .. Men det blir bittelitt både morra,  middag og kveld som tilsammen gjør at appetitt på vanlig mat ødelegges, man blir dvask og dorsk og lat og det som verre er. Det tok ikke lang tid før alle kiloene var på plass igjen gitt:-(

Klok av mange års erfaring vet jeg at eneste løsning er noen dager på nazi diett. Noen forutsetninger må ligge til grunn for å greie det. Motstanden er ikke stor om jeg er sliten, sovet lite og forbuden frukt frister på alle hjørner. Men nå har jeg altså fått det til, og det er deilig å kjenne at magemålet begynner å komme tilbake. At hjernen rett og slett greier å skille mellom sult og bare "fysenpåettellerannet". Det siste er velkjent for min del. Det meste kan løses med mat nemlig. I allefall for en liten stund ..