Disiplin

For litt siden leste jeg en kronikk skrevet i avisen av en manuellterapeut. Den omhandlet temaet endring av vaner og var vinklet mot mosjon, vekt og helse. Mens jeg leste lurte jeg litt på om forfatteren kjente meg bedre enn jeg gjorde selv .. Men kanskje er vi ikke så ulike vi menneseker når det kommer til stykket. Han hadde i allefall fokus på disiplin. Det nyttet ikke å gå ned i vekt om man stadig belønnet sin gode innsats med en sjokolade eller ett par glass rødvin. Hvor ofte har ikke jeg gjort det? Videre skrev han om at endring måtte koste noe, det krevde disiplin å avstå fra goder man konstant forsøkte å rettferdigjøre i sitt eget hodet. Så denne uka har jeg forsøkt å ha litt foukus på disiplin. Hver gang lysten til å putte noe i munnen melder seg (ganske så ofte faktisk) så prøver jeg å tenke ordet DISIPLIN inni hodet mitt. Så langt har det hjulpet litt faktisk.

Videre skrev han mye om å ta helga tilbake. Altså at utskeielser lå til fredag og lørdagskveld punktum. Gevinsten i andre enden er jo at alt smaker så veldig mye bedre! Det er faktisk ikke godt med sjokolade hver eneste dag - det er bare en lite luring oppi hodet mitt som forsøker å overtale meg til at ikke bare er det godt, men jeg TRENGER sjokolade hver dag. Kronikken traff meg midt i magen med andre ord og jeg leste den flere ganger til inspirasjon og egen bebreidelse. Så nå forsøker jeg å etterleve min selvpålagte disiplin samtidig som jeg trygler værgudene om at denne vinteren snart må være over slik at vi kan få ett ørlite håp om vår. Snø er OK men ikke i april vel?

Visste jeg det ikke!

Som tidligere nevnt har jeg innebygget radar for all informasjon hva gjelder temaet slanking og kosthold. I dag kom jeg over en artikkel som het Slik holder slanke kvinner seg tynne. Her fikk jeg bekreftet mye av det jeg har gått rundt og tenkt på lenge ... Nå skal en jo passe seg for å tro at alt man leser er sant og "sannheten" kan jo være så ymse, men for min del så passet dette smertelig godt. For jeg tenker for mye på mat, jeg er livredd for å være sulten, det er en liten djevel på skulderen min som forteller meg at det ER krise om jeg ikke får spist nok og desverre finner jeg mye trøst i mat, sjokolade og det som verre er.

Da mamma døde så brått i høst raste jeg ned fem kilo i en fei. Jeg glemte rett og slett for første gang i mitt liv å spise og flere ganger måtte jeg ta meg sammen og få i meg litt mat ... en underlig opplevelse for den som ikke har vært på den planeten tidligere. Nå er det absolutt ingenting å trakte etter å gå rundt i sjokktilstand fordi man har mistet en av sine nærmeste - men oppi all elendighet så var det en nyttig erfaring at det faktisk gikk bra å være sulten. Det handler om fokus og forventning.

Slanking foregår mest i hodet - kanskje derfor det er så vanskelig?

Ikke helt ideelt men ....

I går hadde jeg en treningsavtale med meg selv. Men da den skulle iverksettes oppdaget jeg at alle husets store medlemmer hadde andre avtaler og jeg ble husbunden med lille prinsessen. Det er alltid gode unnskyldninger for ikke å finne tid til å trene så derfor bestemte jeg meg for å gjennomføre planen uansett. Dermed ble husets herrer gjort ansvarlig for middagen og så dro jeg på trening rett etter jobb. Det fungerte vel bare sånn passe ... Jeg er ett ordentlig vanemenneske og å spise ei brødskive kunne ikke kompensere for den middagen min kropp er innstilt på å få på den tiden av døgnet. Dermed var det lite energi til å gjøre noen større innsats. Men det var absolutt bedre enn ingenting og absolutt positivt å være hjemme klokka halv sju og vite at der skulle jeg være resten av kvelden. Så alt i alt ikke så verst, og ved en senere lignende anledning så bør det planlegges bedre med annen bespisning i forkant. Men hvorfor blir det så mye rot når herrer lager middag???